Prosjekt perfekt: avsluttet

Jeg legger ned denne bloggen nå, slutter å skive hvertfall. Om jeg sletter den, eller om jeg lar den ligge her, er jeg usikker på. Jeg klarer ikke skrive noe ærlig her lengre, og da forsvinner hele poenget.

Jeg har fått mange nye venner via bloggen. Ei jeg fikk kontakt med først og fremst på grunn av blogg har blitt blandt mine nærmeste venner. Jeg har også fått en innblikk i et miljø som både kan være positivt og negativt. Det er er skummelt miljø med mange trigger-faktorer, men også et miljø der du som psykisk syk ikke trenger føle deg så alene.

Smilet mitt er like anstrengt. I ett år har jeg blogget, og jeg tror jeg har klart å formidle at ting ikke har vært lett. Jeg har vært på topplisten, jeg har hatt nærme ingen lesere, men jeg har prøvd å sette litt mer fokus på å ikke tabulegge å være psykisk syk. Jeg gir meg kanskje med tap på det, for nå er jeg ikke ærlig lengre, men det er også grunnen til at jeg gir meg.

Takk for alle fine kommentarer. Tusen takk for at verdens beste S kom inn i livet mitt. Takk for oppmuntring når jeg har trengt det. Stå på alle som sliter, og ja, takk for alt!

<3<3<3

Slutter å blogge… Kanskje bare en pause?

Den siste tiden har jeg fått så mange kommentarer på bloggingen min. «Bloggen er ikke bra for meg, jeg ødelegger for fremtiden min, gjør andre lei osv..»

Jeg har fått så utrolig mye bra ut av bloggen min. Jeg har fått en plass å skrive følelser, jeg har fått respons og ikke minst har jeg fått kontakt med andre i samme situasjon. Nå blir jeg fratatt muligheten til dette, bloggen som jeg føler hjelper litt på den ekstremt lange veien tilbake til livet. Hvertfall om jeg skal høre på andre.

Jeg tar uansett en pause, kanskje blir det bare en dag eller to, kanskje blir det måneder. Akkurat nå bukker jeg under for presset, jeg takler ingen flere krangler, diskusjonen, konfrontasjoner osv om bloggen min…

Hvem er du?

Jeg ser jo på statestikken min at jeg har en del lesere. Få kommenterer, men jeg skal ikke klage, jeg er dårlig til det selv. Jeg bare lurer på hvem du er, du som leser bloggen min? Har du blogg kan du jo legge igjen link, så kan jeg titte innom.

Svar på spørsmålrunde

Jeg bare lurte på hvorfor du valgte å lage en blogg om dette, og dele så mye ? 🙂
Jeg bor på en veldig liten plass der alle kjenner alle. Da jeg flyttet hjem igjen etter min første innleggelse visste nesten hele bygda grunnen til at jeg var hjemme igjen, men ingen turte å spørre meg. Jeg er lei av hemmeligheter og tabu rundt psykisk helse. Det er som en fysisk sykdom, du kan ikkenoe for at du får den.

Hvem er det som stiller opp for deg mest?
Familien min stiller opp for meg HELE tiden. Jeg har også mange gode venner som stiller opp for meg, selv om jeg ikke orker å være med dem,

Når tenker du å vere frisk?
I morgen hadde vært fint. Men ja, ting tar tid.

hva er dine fremtidsdrømmer?
Jeg har et stort øsnke om å fullføre skolen så jeg kan utdanne meg til Jordmor. Jeg har også drømmer om å få en stor familie, med en snill mann, og bo på landet en plass.

Tror du ikke at en streng innleggelse kunne fått ting på rett vei? Jeg mener der du er nødt til å spise, nødt til å snakke ut om ting og der det er vanskelig å ha kontroll selv?
Jeg vet egentlig ikke hva som kan hjelpe. Kanskje kunne det ha vært bra for meg, kanskje kunne det gjort vondt verre.

Hva gjør foreldrene dine?
Foreldrene mine gjør alt de kan for å hjelpe meg. Selv om jeg mange ganger er uenig med dem, vil de meg bare mitt beste.

Tenker du ikke at det ville vert bedre å kunne kose seg i andres selskap og gjøre hva du vil?
Jo det hadde vært fantastisk! Jeg prøver jo, men det blir ikke kos, det er bare stress og tanker som virrer rundt.

Vil du heller kaste bort livet ditt til sykdom?
Nei, men det er utrolig vanskelig og komme seg ut av dette…

Hva syns du egentelig om HO klassen din? Helt ærlig
Haha, jeg elsker virkelig HO klassen min. Hadde det ikke vært for den hadde jeg ikke giddet og bry meg om dette skoleåret. Men jeg vil gå med dem, og det motiverer meg til å jobbe.

Hva gjør du på om dagene utenom trening og skole?
Jeg driller, leser og baker i hvertfall.

Hår du et mål?
Jeg har et mål om å overleve dette. Jeg vil ikke gjøre andre lei med å ende alt, så målet mitt er vel det, å overleve.

Når tenker du at du er frisk?
Har ikke peiling

Hvor mye spiser du?
For lite, passelig eller for mye. Alt etter hvem du spør.

Har du noe du måå spise i løpet av en dag?
Frokost, lunch, middag og kvelds

Kjenner du andre med anoreksi?
Mhm, jeg gjør vel det

Hvordan stiller foreldrene dine seg til sykdommen din(anoreksi)?
De skjønner jo ikke hvorfor jeg ikke vil spise, hvorfor jeg vil slanke meg og hvorfor jeg lager desse problemene for meg selv. Jeg forstår det jo, samtidig som jeg skulle ønske de forsto litt mer.

Hva er planene fremover?
Fullføre vidergående, reise på drillkonkuranse, reise på Impuls og reise på leir.

Har du noen gang vert innlagt i Haugesund på grunn av anoreksi?
Nei, barre på grunn av at det har vært for farlig at jeg skulle være hjemme.

Hvilke diagnosr har du?
Alvorlig depresjon
Spiseforstyrrelse. Atypisk spiseforstyrrelse/anoreksi

Sliter med mer, men det har jeg ikke fått noe diagnose på…

hva førte til at du ble syk?
Mest sannsynlig bilulykken som jeg var i for 3 år siden. Men jeg er ikke helt sikker.

Hva har du lyst til å gjøre når du blir pensjonert? 🙂
Reise til Gran Canaria med Reidun og starte opp et bakeri

hvilken linje går du på?
Helse og sosial – første året

Hva anbefaler du en som sliter men og få i seg mat gjøre, Jeg vil ikke gå til legen min og snakker ikke med Mamma og Pappa om det (da mister jeg all trening) har ikke så mange jeg stoler på. hun ene som vet det har truet meg mange ganger med å gå til mine søstre eller foreldre…. HJELP ?????
Kjære deg, send meg en mail, da får du svar så mye fortere! Det er vanskelig for meg og si noe om hva som er lurt og ikke når jeg ikke vet så mye om deg. Jeg opplevde det som utrolig vanskelig da mamma og pappa skulle få vite om problemene mine første gang. Men det er eneste vei til å få hjelp, og til lenger tid det går før du får den hjelpen, til lenger tid tar det å bli frisk…

Hvor får du inspirasjon fra?
Jeg får innspirasjon i fra alle som har klart å bli friske i fra psykiske lidelser. Jeg får også innspirasjon i fra de jeg snakker med som har holdt ut så ekstremt lenge, men som enda er i live.

Vanskelige tema på en blogg der alle vet hvem jeg er

Det som er dumt med at jeg ikke har en anonym blogg er at jeg ikke kan blogge om alt. Jeg sier ikke noe om det aller innerste, det som er vanskeligst. Jeg skriver skjeldent om selvmordstanker/ planer, selv om de er der hele tiden.

Jeg snakker ikke om hvor elendig denne uken har vert, og hva som har vert vanskeligst. For denne uken har vert kjempe vanskelig, virkelig, helt elendig!

Selvskading er heller ikke noe jeg skriver mye om. Det er et kjempe stort problem, jeg sliter mye bare for å ikke kutte meg på armene nå før jul.

Jeg vil jo ikke skuffe familie og venner. Jeg vil ikke at de skal få innsikt i det som plager meg mest. Så da har jeg en dagbok, takk å pris for den! Og den er det bare psykologen min som får lese i.

Skal jeg slutte å blogge?

Jeg har fått beskjed om at jeg ikke burde blogge. At jeg ikke burde legge ut innlegg om hvordan jeg egentlig har det. At jeg må skrive mer positivt. 

 

Er det ingen som forstår at da blir denne bloggen akkurat som meg. Som pynter på alt, for at andre skal bli fornøyde. Jeg trenger å få skrive det jeg føler, hvordan jeg faktisk har det. Det har vert positivt for meg å blogge. Jeg får posetive tilbakemeldinger. En annen ting er at jeg bor på en så liten plass at alle vet alt om alle, og nå tør faktisk folk å spørre hvordan jeg har det, fordi jeg er åpen om problemene mine. 

 

Hva tenker du som leser bloggen min? Burde jeg slutte, skrive om de positive sidene, eller bare vere meg selv? 

01.12.2012

I dag våknet jeg til snø! Det var en helt fantastisk følelse. Jeg, mamma og Leah er alene hjemme, og vi tok oss en tur ute i snøen. 

 

 

Nå sover Leah, og jeg og mamma har laget kokos makroner.

 

 

Og så har jeg fått meg pakkekalender: 

 

 

 

Det bli sikkert mer baking på oss i dag, så skal vi til mormor og Ola og spise grøt. Dagen idag er helt grei, verken bra eller veldig dårlig.