Livet level: jeg er glad for å leve

Jeg setter meg ned og skriver inni mellom. Jeg har flere innlegg lagret som fortsatt er for personlige til at jeg klarer dele dem. Jeg har notater på telefonen, skrevet i panikk når angsten er ekstra sterk. Der jeg ikke vet hvordan den neste halvtimens skal gå. Jeg får ikke puste, står det med store bokstaver. Og det er sånn, forholdsvis ofte. Angsten er ganske intens. Den og mareritt utgjør mye av tiden der jeg skulle sovet eller slappet av. Eller deltatt.

Folkehøgskoleåret nærmer seg mer og mer slutten. Det er rart og trist, samtidig som det skal bli godt også. Livet mitt er ganske annerledes en da jeg satt i sommer og lurte på hvordan det skulle bli å gå på skole og bo på internat. Jeg har lært at det går fint, tross alt, så går det fint. Jeg har hatt mye mye tilrettelegging, og fy søren hvor heldig jeg har vært med lærer og internatmor. De har stått der, pushet meg når jeg har trengt det, gitt meg tid til å hente meg inn, når jeg har trengt det. Det og de har gjort året mitt her mulig.

Jeg har hatt mine øyeblikk der jeg har hatt lyst å pakke sammen og dra hjem. Det har vært drama, det har vært tunge dager og uker og det har vært utmattelse. Jeg har slitt mye med fatigue, utmattelse som ikke har blitt bedre, uansett om jeg har sovet 18 timer av døgnet. Det, kombinert med mye behandling har gjort at jeg i perioder ikke har klart halve dager på skolen en gang. Men igjen ble jeg møtt med tålmodighet og forståelse, som har gjort at det har vært mulig å fortsette. Livet mitt er komplisert, og jeg føler meg heldig som har hatt sterke støttespillere som i den ene samtalen etter den andre har hørt meg snakke, fortelle og skravle.

Jeg er innmari takknemlig for alt dette året har lært meg, for alt jeg har lært om meg selv. Ikke at vi er ferdige helt enda, men ja. Det er godt å gå mot en slutt med så mye takknemlighet.  

Det blir rart å flytte hjem til min leilighet, jeg skal jo fortsette hos min utrolig gode behandler, som det skal bli godt å møte igjen. Jeg skal klare å skape meg et liv rundt det som er hjemme. Jeg har jo i løpet av dette året også virkelig innsett mine begrensninger. Jeg klarer hverken fag, skole eller fast jobb. Det er enkelt og greit realiteten. Men at jeg skal finne noe som føles bra og riktig å fylle dagene mine med, det skal jeg. Om det er frivillig arbeid, hobbyer jeg vil utforske eller noe helt annet, så skal jeg gjøre livet best mulig.

Livet er rart, jeg må si det. Hvor mye opp og ned det kan gå. Hvor mye behandling både kan hjelpe, og trigge. Hvor mye gode relasjoner har å si. Hvor gode venner du kan få på under et år. Det er mye, livet er mye. Tross mye dritt, og jævla kjipe opplevelser så er jeg glad for å leve. Virkelig, veldig glad for å leve!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..