Danser i solskinn

Livet mitt har virkelig bare skutt fart og ting føles bedre og bedre! Jeg trivest i meg selv, jeg trenger ingen destruktive måter å regulere følelser med, følelsene er blitt såpass normale at jeg klarer meg gjennom de av de som er ubehagelige. Jeg er oppriktig glad, jeg føler jeg går rundt og smiler som en tulling. Tenk det, at denne dagen skulle komme til meg også. At livet mitt kunne bli noe som jeg virkelig vil være en del av. Som jeg nyter å være en del av.

Hadde jeg, som livredd 11 åring vist at det som lå og murret og plaget meg, skulle vokse seg større og sterkere, helt til det tok over hele meg, hadde jeg nok bare tenk at nei, det orker jeg ikke. I så mange år sloss jeg mot meg selv. Blod, tårer, og så uendelig mange ganger der jeg stilte spørsmål til om at det var verdt det? For var det virkelig verdt det? Det var det, det var verdt det, men det tok lang tid før jeg kom så langt.

Hadde jeg vist, under min første innleggelse i psykiatrien, at dette bare var de første ukene av mange år med innleggelser på ulike sykehus og instutisjoner. At jeg skulle tilhøre 9 ulike behandlingsteder, ha over 40 ulike behandlere og være så syk at jeg fikk vedtak på at jeg ikke kunne ta vare på meg selv. Hadde jeg vist det, og vist om alle avvik, svik og drømmeknusende beskjeder jeg ville oppleve og få, så tror jeg ikke jeg hadde trodd det selv. Jeg vet ikke om jeg hadde turt å starte på den kampen.

Jeg et stolt som har kommet så langt. Jeg er stolt av at jeg som ble gitt opp, gang på gang, kom meg opp igjen, på tross av de som ga opp. Jeg lever nå et liv der jeg går rundt å planlegger og gleder meg til ting. Om 4 dager skal jeg flytte!! Inn i min helt egne leilighet. Og om bare to måneder begynner jeg på folkehøyskole.

Livet er ikke en dans på roser, som det står øverst på bloggen min, mitt har vært en dans på legoklosser. De bitene jeg fortsatt tråkker på får meg til å vingle litt, før jeg igjen finner fotfeste og fortsetter. Jeg har sagt i så mange år at en dag skal jeg danse igjen, og nå danser jeg i solskinn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..