Hvem sa at alle helter bærer kappe?

Livet er så uforutsigbart. Rart. Fint. Vondt. Jeg har opplevd ting som på noen områder setter meg langt langt tilbake. Jeg har også på mange måter kjempet meg seirene gjennom. Man kan si jeg er uheldig? Jeg vet ikke jeg, men jeg føler jeg tiltrekker meg en del kjipe ting, ja. Jeg skal ikke gå mer innpå det en det, kanskje skriver jeg noe om det om en stund, når det er jobbet med og ikke lenger så åpent og sårt. Kanskje ikke.

Uansett. Midt i denne korona krisa så har jeg operert. Jeg tok brystreduksjon i starten av mars. Dette var før vi hadde sett så mye til krisen i Norge, men jeg har virkelig fått kjent på det i ettertid. For jeg fikk en infeksjon, som spredte seg til blodet mitt, og som måtte behandles på sykehus. Der var jeg i karantene, etter Mexico turen, og ble behandlet med fullt smittevernutstyr. Fikk isolasjonsrom og hele pakken. De måtte åpne brystet og tømme for puss, noe som resulterte i en ganske stor sårlomme som jeg nå må til lege for å skylle og fikse i, hver 3 dag. Var innlagt frem til de fant ut at jeg var for utstyrs krevende i disse korona tider, så selv om jeg normalt sett ville vært innlagt ganske mye lenger, befant nå all behandling seg hjemme på badegulvet. Takk gud for en mamma som er sykepleier. Der var det skylling med kateter inn i dren i brystet. Æsj og nesten besvimelser sier jeg bare. Jeg er bedre nå, etter 15 dager på en hestedose med antibiotika. Håper bare på at ting stabiliserer seg, også etter antibiotika slutt. Og selv om jeg mest sannsynlig har flere måneder med sårbehandling foran meg, så slipper vi gjøre det i karantene tilstand hjemme på badegulvet, men jeg kan reise til fastlegen å gjøre det. Takknemlig for helsevesenet i Norge, tross at de sliter litt med hvordan de skal gjøre det nå. Forståelig nok.

I natt kjenner jeg veldig på kaoset hodet mitt til tider klarer produsere. Det er vanskelig å skulle bare smile seg gjennom. Jeg gruer meg til huset våkner til, vanligvis er jeg tidlig oppe, i natt får jeg ikke sove. Og med 9 åring i hus, pluss over gjennomsnittet morgenglade foreldre, så regner jeg ikke med at de lar meg sove til 12. Det er også rart, å være hjemme og ikke i leiligheten min. Men jeg makter ikke stillhet og tomme rom, jeg klarer ikke sitte der og ikke få lov å ha besøk fordi kommunen har bestemt det. Vanligvis har jeg fulle uker, med både behandling, besøk, avtaler og reising. Jeg savner det. Og selv om det er godt med snorking fra naborommet og småsøsken som kommer og går, så blir det litt tett, når du er vant til å bo alene.

Jeg både gråter meg i søvn alene, og søker trøst hos de rundt meg. Mye er det bare jeg som ser, av tanker og storm. Noe deler jeg med behandler, noe deler jeg med venner. Jeg skulle nok vært flinkere til å sette ord på alt, jeg skulle nok det. Men, og det er et stort men også. Det går på et vis bra med meg. Jeg snubler meg fremover, og tross alt, så står jeg her enda. Jeg kunne lett falt, jeg kunne veldig lett bare gitt faen og ikke orket stå i det som jeg gjør. Jeg velger å være stolt av det selv, at jeg kjemper. Jeg er nesten et halvt år oppkastfri, noe jeg ikke har vært på sikkert 5? år. Jeg har ikke skada meg på veldig lenge. Og det, det er for meg som har slitt med de her tingene så innmari lenge, en enorm seier. Maten har ikke gått så bra som dette siden jeg var 11 år, vil jeg tro. Jeg er ganske langt fra frisk, men fra veldig syk til dette, det er seier det. At maten har gått bra samtidig som jeg ikke har skada meg, over en så lang periode, har ikke skjedd så lenge jeg har vært syk. Så det skjer fremskritt, hver dag jeg kommer meg gjennom og bruker konstruktive metoder til å klare det, er en seier. Og til slutt, da skal jeg vinne!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..