Noen ganger lurer jeg på om jeg er verdt noe..

Livet mitt har bestått av sykehus, legevakt, psykiatrisk, poliklinikker og rehabilitering de siste 10 årene. Jeg har kjempet, slåss og alltid vært samarbeidsvillig. Jeg har nesten alltid ønsket hjelp, og når jeg begynte motsette meg innleggelser var det bare på bakgrunn av alt som hadde skjedd under tidligere innleggelser. All svikt, all tvang. Nå vil jeg bare gråte, jeg har det så tøft at hele kroppen streiker. Jeg er redd jeg er på vei til å bli like ekstremt utmattet som jeg var for fem uker siden. Bare nå fordi de psykiske belastningene er så enorme. Jeg har hatt utallige angstanfall de siste to månedene, og jeg har konstant angst, tross valium tre ganger til dagen. Og oppi dette så ønsker jeg hjelp, jeg vil ikke være innlagt, men jeg vet jeg trenger hjelp. De lovde også denne gangen tid når jeg kom inn, vi skulle komme oss gjennom stormen før jeg ble utskreven. I stede blir jeg utskreven innenfor den neste uken, med akkurat det samme symptomtrykkene jeg kom inn med. Begge gangene disse ukene, utskrivelse med akkurat like mye kaos. Om de mener i underkant av to uker er tid, så vet jeg ikke. Da kan de hvertfall si det, at du får ikke tid til å komme deg før vi skriver deg ut. Ikke si jeg skal få bli bedre først, vær så snill, slutt å gi lovnader dere ikke kan holde. Jeg ba om mer tid, og fikk beskjed om at ”Du er velkommen tilbake når det ikke går lenger hjemme” ikke om det ikke går hjemme, men når det ikke går hjemme. De vet jeg er for syk, de vet de ikke kan gi meg god nok oppfølging hjemme, og likevel, likevel skal jeg ut.

Jeg får beskjeder om at jeg har vært gjennom tragisk mye. At medisinlista mi, med alle medisinene jeg har prøvd ut er et trist og fælt syn. At jeg er alvorlig syk. Men hvordan kan de si alt dette, og likevel ikke gi meg mer hjelp. Jeg blir lei meg, sint og oppgitt, for dette er ikke bare min hverdag. Dette er hverdagen til mange, det er mange som ikke får hjelp. Som kommer inn akutt med en psykose, blir medisinert og sendt hjem igjen to dager etterpå. Det er mennesker som har vært i systemet nesten hele livet sitt, som har så mange tunge og dystre diagnoser, og som ikke blir blir sett. Det er en kamp for å få hjelp. Er det slik det skal være?

I hele verden øker selvmordstallene, og i stede for å styrke psykiatrien, så legges avdeling etter avdeling ned i Norge. Omtrent alle sykehus og institusjoner som har tilbudt langtidsbehandling avvikles. Alt skal effektiviseres, kostnadene skal ned. Ja for guds skyld, kutt kostnadene der du spiller på mennesker sine liv. Mennesker som kunne fått hjelp, hadde de bare fått tid, forblir like syke. Det er trist, tvers igjennom trist. De som styrer landet vårt er mer opptatt av materialisme en mennesker. For bak alle tallene, bak alle pengene de sparer på å legge ned og avvikle behandlingsplasser, sitter det mennesker. Unge og gamle, kanskje en 13 åring som har det så vanskelig at livet virker meningsløst, og alt som blir gjort om hun får komme til en akuttavdeling, er at to dager senere skal hun ut. Jeg sier ikke at det alltid er slik, heldigvis finnes det fortsatt kloke overleger som jobber imot systemet som skal effektivisere alt. Men ofte, alt for ofte, ender det slik. Jeg har mistet gode, tvers gjennom gode mennesker til selvmord, det er ikke bare tall. Det er fysiske mennesker, mennesker som skulle levd og blitt gamle. Men som ikke klarte mer, som ikke fikk den hjelpen de trengte.

Jeg skulle ønske jeg kunne rope høyere, at mine erfaringer kunne forandret noe. For å sitte å vite at ting må bli gjort annerledes om folk skal få hjelp, er vondt. Jeg ønsker å hjelpe, jeg ønsker at ikke enda flere skal miste motet når hjelpen svikter gang på gang, vi kan ikke miste flere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..