For alltid borte

Når jeg har det skikkelig vanskelig pleier ord være den måten jeg formidler på. Ord på papir. Ord skrevet i nattens mulm og mørke på mobilen. Ord fra enda en side i dagboken min.

Denne gangen er jeg tom for ord, denne gangen er ord for små, for meningsløse. Jeg klarer ikke beskrive det, det er smerte jeg ikke har følt på før, ikke på denne måten. Sorg. Vanvittig vond sorg. Mine problemer ble plutselig veldig små og ubetydelige, det er ikke plass til de. Jeg fikk en melding på 17.mai, en melding INGEN noen gang skulle måtte få. Midt i en feiring med is, pølser og korpsmusikk, kom ordene «han er død, han tok livet sitt» Hjertet mitt hoppet over noen slag, jeg kjente en intens smerte og ville bare synke sammen. Klarte ikke snakke. Viste meldingen til mamma, hun til pappa. De klemte meg, holdt meg til stede, hjalp meg å puste. For jeg ville bare krølle meg sammen til en ball og gråte. Men, midt blant alle menneskene kunne jeg ikke det. Så jeg svelget kvalmen, klistret på et smil, og holdt ut en time til før jeg dro hjem og knakk sammen.

Han, en av mine største støttespillere, som jeg så på som en storebror, var borte. For alltid. Jeg gråt, jeg hikstet, og jeg klarte ikke, klarer ikke, forstå det. For hvordan kan et menneske, som var tvers igjennom godt, forsvinne. Det var han som sammen med meg isbadet hver uke i flere år, som jeg lærte å lage kaker og julebakst, som dro meg med på tur. Vi sto på slalom, han for første gang, og vi lo, lo så det gjorde vondt mens han falt gang på gang. Men han reiste seg, og prøvde videre. For hver gang vi reiste på tur ble han bedre, og etter noen år kjørte han fortere en meg. Han ga aldri opp. Han var også en av de som så meg, som virkelig så meg. Når jeg satt nedbrutt i en stol og ikke hadde klart å spise på lenge, ga han meg en klem og sa det skulle gå bra, at han var der. Han heiet, å hvordan han heiet på meg. Og nå, nå er han ikke her lenger. Jeg skal aldri få en klem til. Og det knuser meg, det knuser hjertet mitt i hundretusen biter.

Jeg håper du har det bra nå. Jeg vil savne deg for alltid, du gjorde meg til et bedre menneske. Hvil i fred❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.