Følelser

Å se tilbake gjør noe med meg. Å tenke rundt og forholde seg til det siste tiåret er vanskelig. For det er så mye smerte, så mye fortvilelse, og kaos, masse kaos. Jeg kjenner en stor svart klump i magen og brystet, følelsen av alt som er og har vært så vanskelig. Jeg gråter ikke, har ikke grått på et halvt år. Men jeg ligger ofte i fosterstilling med indre psykiske smerter og kjenner at nå er ikke akkurat livet verdt å leve. Følelsene mine er kapslet inn, ingen får se. Det er ikke bevist, det er vel heller en måte å overleve på. For jeg klarer ikke at noen skal se det, det er for vondt, for ekte. Fysisk smerte gjemmer jeg enormt godt, selv om jeg knapt klarer gå, smiler jeg. Psykisk smerte gjemmer jeg også, er jeg veldig langt nede så klarer jeg kanskje ikke smile hele tiden, men utenom det, viser jeg ingenting. På timene med behandleren min klarer jeg ikke forholde meg til alle følelsene mine. Og når vi snakker om skikkelig tøffe ting, faller jeg heller ut en å forholde meg til det. Ikke at jeg velger å falle ut, men jeg tror det er kroppens måte å skjerme meg fra følelsene mine på. Jeg flykter til en indre verden, der jeg kan bare være, uten å si noe. Der ingen dømmer. Jeg er ekspert på at ingen får vite at jeg vandrer inn der, jeg svarer og nikker på spørsmål, selv om jeg ikke har den fjerneste anelse om hva vi prater om. Og etter timene er jeg totalt utslitt, for jeg har prøvd så iherdig å holde meg til stede, og hele kroppen verker av anstrengelsen.

”Traumelidelse med dissosiasjon og hallusinasjoner” sa behandler i går på timen vår. Diagnoser er, som vi egentlig ble enige om, ikke noen indikasjon på hvordan jeg har det, men det er det hun mener passer best som diagnose på meg. Ja, og med resten av problemene mine stappet inn under der en plass. Jeg er ikke så glad i diagnoser, selv om det kan være greit å bruke som en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er. Men jeg vil ikke at noen skal tenke at jeg er diagnosene mine, for jeg er jo Maria, jeg er ingen diagnose. I hele min tid som psykisk syk har jeg aldri klart å forholde meg til diagnoser. Jeg husker når jeg fikk diagnosen anoreksi, min aller første psykiske lidelse. Jeg var så redd, og jeg var så uenig. Jeg slet kanskje litt, men jeg var hvertfall ikke så syk, og slik syk. Og så ramlet det bare på, med den ene diagnosen etter den andre. Jeg ble for syk, så syk at spesialisthelsetjenesten ga meg opp. Og hva skal du føle da? Da hater du hvertfall diagnoser.

Når jeg ble innlagt på Valen husker jeg en av de som jobbet på akuttposten lurte på om jeg hadde fått diagnosen schizofreni. Jeg tror jeg stoppet og puste, for jeg viste ikke hvilken diagnose de hadde satt på meg, og jeg ble livredd det var den, den mest myteomtale diagnosen av de alle. Heldigvis var det ikke den, men det var likevel en psykoselidelse, og det var skummelt nok i seg selv. Jeg følte meg jo på ingen måte psykotisk. Men så var jeg jo det, og nå er jeg bare veldig takknemlig for at noen så det og hjalp meg med det.

Oppi alt dette, og nå mange år senere, føler jeg fortsatt på redselen overfor diagnosene mine. Ikke fordi jeg ikke er enig, men fordi jeg er så redd de skal følge meg resten av livet. Jeg vet jeg kan bli frisk, men jeg vet også at jeg ikke nødvendigvis blir det. Og det er vondt. Livet mitt ble så veldig annerledes en det jeg hadde planlagt det skulle bli, men jeg jobber meg fremover. Dag for dag. Jeg har lært at du kan leve godt med diagnoser, jeg har medisiner som funger (og selv om jeg hater de pga bivirkninger og vektøkning, så tar de bort mye støy) og jeg er ikke lenger så syk at verdenen min består av tvang. Jeg sliter fortsatt veldig, men jeg klarer stort sett håndtere det. Heldigvis.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..