Svart

(14/03-19)

Lyset forandrer seg, solen kommer frem og det blir nesten automatisk forventet at du skal ha det bra. For det er jo sol, og jeg elsker sol og varme. Men i stede sitter jeg her med en stor svart klump i brystet, som hindrer meg i å klare puste skikkelig. Som fargelegger den blå himmelen grå. Som drar deg bort fra det fine, og inn i et tåkeland der ingenting er som det skal. Kronisk depresjon. Ikke vinterdepresjon nei, men en evigvarende depresjon som er der hele året. I år etter år etter år. Kan jeg få si at jeg er sliten, helt ekstremt sliten? For jeg er det, det føles ut som all luft er tapet ut av meg. Jeg har ikke krefter til å fullføre det jeg startet på.

Det er heldigvis ikke hver dag som er slik, heldigvis. Men å leve med at det er slik, at jeg havner ned i det mørkeste mørke med jevne mellomrom, er tøft. At jeg da ikke blir tatt på alvor av helsevesenet, som sier jeg er så reflektert og oppegående at jeg ikke trenger hjelp, er enda tøffere. At jeg omtrent blir stempler som frisk, fordi jeg fungerer og ikke sitter å gråter i en stol på DPS. Jeg fungerer fordi jeg har vært syk i 11 år, jeg vet hvordan jeg skal ta meg sammen og fungerer ute blant andre. Jeg viser ikke tydelige symptom, for jeg gjemmer de. Jeg har en kronisk depresjon, men det betyr ikke at jeg ikke smiler. Blir sint på hele opplegget, på helsevesenet, på at jeg har blitt lovet det skulle være bedre nå. I stede er det som det alltid har vært, jeg blir stemplet ut fra hvordan jeg ser ut, og ikke etter det jeg sier. For handling foran ord, alltid.

Jeg synker nedover i min egen fortvilelse. Jeg sitter i sofaen og kjenner tårene presser på mens jeg prøver roe ned stemmehelvete som vil ha meg til å skade meg. Tenker at bare jeg gir etter litt, så får jeg kanskje litt, bittelitt ro. Og litt ro er bedre en den tornadoen av følelser jeg føler på. Men jeg gjør ikke det, ikke denne gangen. Jeg puster, prøver snakke og kjemper meg gjennom og ut på andre siden. Bare at det er ikke noe bedre på andre siden, og jeg sitter igjen som en grå masse som ikke klarer fungere. Hvorfor skal det være så tungt?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.