2019 du liksom

2019, O du nye år.

Jeg gleder meg aldri til nytt år, nytt år for meg betyr den verste måneden i året, januar. Da blir flashbackene litt sterkere, angsten litt tøffere, og marerittene litt flere. 19 januar er det 9 år siden jeg ble påkjørt og hele dette marerittet tok vending i veldig feil vei. Mye vondt knytter seg opp mot dette, og selv om det er lettere å takle nå en for noen år siden, er det fortsatt tøft.

2019 startet tøffere en forventet. Julen i år var fin, veldig fin. Så nedturen var kanskje ekstra hard. Jeg er så takknemlig for de gode minnene fra julen, alle samtaler og gode stunder sammen, men jeg må innrømme at det er vondt å alltid måtte betale så mye i ettertid. Første kvelden i det nye året hang jeg over toalettet, med oppkast, tårer og enda flere tårer. Det var da 8 måneder siden sist jeg fremprovoserte oppkast. Jeg følte at nå betyr det ingenting lenger, nå gir jeg f i hele tilfriskningen, nå bryr jeg meg ikke om å få en frisk og sterk kropp. Det var altså så vondt at jeg har ikke ord. Heldigvis var jeg mer fornuftig dagen etter, og klarte tenke at, nei, jeg vil ikke tilbake til det helvete. Så året startet med en skikkelig smell til spiseforstyrrelsen sin glede, men heldigvis var det bare et skritt tilbake, og jeg tok muligheten til å gå to frem dagen etterpå.

Jeg strever med å smile, med å vise hvor bra det går, når det er ganske mørkt inni meg. Men mer en det strever jeg med å si hvordan det faktisk er, jeg slipper ikke noen inn i mørket. Det var lettere på Valen, for der kjente personalet meg så godt at de så det på meg, og jeg klarte også si det til de. De som jobber i boligen er litt mer ukjente, og jeg klarer ikke si at det ikke går bra, da må de komme inn til meg mens jeg sitter å gråter, da klarer jeg kanskje si litt. Skal til behandler i morgen, og håper bare det vil bli godt, og at jeg klarer si noe.

Jeg gir meg ikke da, jeg kjemper på. Denne kampen virker så meningsløs, og den trekker ut i det uendelige, men jeg må bare holde oppe motet. Jeg skal ikke la noe som hodet mitt lager, få meg til å stoppe. Jeg skal vinne!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..