Kjære nyttår, måtte du bli godt

Dette året har rast forbi, på godt og vondt. Jeg har hatt noen av de beste øyeblikkene på det jeg kan huske, og jeg har vært skamdårlig. Jeg har reist mye, 7 turer til utlandet, og 4 til østlandet. Noen var skikkelig fine, noen var skikkelig vonde. Slik det egentlig har vært de siste årene, der jeg egentlig ikke vet hva jeg reiser til.

Jeg vet aldri hvordan jeg kommer til å reagere på det. Om jeg får det fint, og så vondt etterpå, om jeg har det bra hele tiden, eller om jeg får det vanskelig på tur. Men jeg har hvertfall klart å reise, og det er godt. Jeg besto teorien på billappen i februar, og kjørte opp og besto i mars! Noe som har vært umulig tidligere, fordi jeg har vært for dårlig de siste årene. Men nå klarte jeg det, og det var den største seieren i livet mitt på veldig veldig lenge.

I mars holdt jeg foredrag på biblioteket på Husnes, foran 70 stk, og startet som erfaringsformidler. Dette var veldig spesielt for meg å oppleve, jeg var et nervevrak i flere uker på forveien, for jeg følte meg ikke flink nok til å snakke foran så mange. Men så gikk det kjempefint, jeg fikk så mye skryt, og jeg skjønte at det var dette jeg ville gjøre fremover. Jeg hadde ikke trodd jeg faktisk skulle få drive med det, men det ene førte til det andre, og i høst/vinter har jeg vært med som erfaringsmormidler 5 ganger, pluss at til neste år skal jeg mest sansynlig være med i brukerrådet til stord DPS i tilegg. Det gir meg såå mye glede og jeg føler jeg får brukt meg selv til noe positivt! Det er gøy.

Våren 2018 var egentlig veldig opp og ned. Jeg strevde lenge med selvskading, og spiseforstyrrelsen var ganske sterk. Jeg slet med å tro at noen i det hele kunne være glade i meg, for stemmene ropte og sa at alle hatet meg, og spiseforstyrrelsen sa jeg ikke var tynn nok til at noen kunne like meg. Det var tøft å stå i, egentlig.

Sommeren begynte med at jeg bestemte meg for å jobbe imot spiseforstyrrelsen. Noe som var et enormt skritt etter å ha vært syk i over 10 år. Jeg hadde prøvd å bli frisk tidligere, men dette var første gang jeg prøvde på mange år, og nå hadde oppkast og sulting vært en del av vær dag de siste 4 årene. Jeg farget håret tilbake til normalen, etter en vår med regnbuehår. Jeg fikk det bra, altså skikkelig bra. Jeg hadde 4-5 måneder der livet virkelig smilte. Der jeg fikk kjenne på hvordan det kunne vær å leve. Det varte dessverre ikke evig, men det ga en ny motivasjon til å jobbe, jobbe for å få det best mulig. Jeg skjønte at jeg kanskje må lære meg å leve med symptomer, noe som var tøft, for jeg vil jo helst være frisk, gå på skole og jobbe. Men jeg har jobbet med de tankene, og prøvd å tenke at det ikke er det viktigste. Selv om det gjør vondt. Jeg begynte også endelig å bli skikkelig kjent med personalet i bofelleskapet, og jeg brukte mye tid der, for å bli kjent.

Høsten var kanskje det størte og viktigste kapittelet av dette året. Jeg ble utskriven etter nesten 4 år på Valen! Jeg var veldig forberedt på det, og var veldig glad for det. Det var skikkelig tøft å si hade til alle de fantastiske menneskene der, men jeg gledet meg egentlig mest til å bli utskriven. Så gikk det ikke slik jeg håpte det skulle gå. Jeg reiste til Spania nesten rett etterpå, og ble skikkelig dårlig når jeg var det. Jeg endte opp med å bli innlagt to dager etter jeg kom hjem, og det var bare skikkelig tøft. Jeg ville ikke være på Valen, og skrev meg ut et døgn etter jeg kom, men nedturen av å ikke klare alt slik jeg hadde sett det for meg, var stor. Hele høsten har forsvunnet i en mørk tåke. Heldigvis har det vært lysglimt, og det er de jeg prøvder holde fast i. Men at jeg skulle bli så dårlig igjen var ikke godt.

Nå gjør jeg meg klar til et nytt år. Jeg håper virkelig at 2019 vil bli et bedre år, der jeg får gjennomført drømmer, levd og besøkt folk jeg er glade i, og plasser jeg liker. Men det skal sies, 2018 har gitt meg mye. Jeg føler det er det året jeg kanskje har utviklet meg mest på. Alt det positive som har skjedd, alle menneskene jeg har fått blitt bedre kjent med, og alle minner jeg har skapt. Jeg er mye bedre rustet til å stå imot stemmer og tanker, jeg klarer stort sett å ta friske og gode valg. Det har ikke vært lett, det har krevd mye, men jeg velger å se tilbake på dette året og være stolt av meg selv. Livet mitt ble ikke slik jeg hadde tenkt det skulle bli, men jeg jobber med å forme det slik at det blir sp godt som mulig. Godt nyttår alle sammen, måtte det nye året behandle deg og dine godt. Skap nye minner sammer, lev og pust.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..