Å blomstre

Wow, for en dag. Jeg kom til leiligheten halv 11, og har jobbet med å få inn, pakket ut, og få ut alle de ørten eksene med ting fra Valen siden. Nå er jeg 98% ferdig, og det for være bra nok for idag. Det er sykt rart å tenke på at dette ikke bare er enda en permisjon, men at jeg faktisk er utskreven! Det er himla skummelt, men veldig godt også. Å klemme alle en siste gang og si hade var tøft, spesielt med de som har stått meg nærmest gjennom disse årene. Dette er mennesker jeg ser på som familie, som har sett meg på mitt absolutt sykeste, og som har støttet og grått sammen med meg i nesten 4 år. Det var ikke mange tørre øyne når jeg ga de kort, og jeg vet jeg aldri kommer til å glemme hvor fantastiske de har vært for meg, og hvor gode støttespillere de har vært.

 

Mange har sagt at jeg må bringe videre hvor viktig det er med langtidsinnleggelser i tilfeller der det er nødvendig. For de får mer og mer press på seg om å korte ned behandlingstiden og være mere effektive. Og det skal jeg, jeg skal ta det videre, og si det om igjen og om igjen. Jeg fikk være på Valen til jeg ble så frisk at jeg så for meg en fremtid, det var målet fra jeg kom dit. At jeg skulle få tilbake lysten på å leve. Hadde jeg blitt utskreven etter 1 år, 2 år eller til og med etter 3 år, hadde jeg mest sannsynlig vært død nå. For jeg var så fanget i en alvorlig spiseforstyrrelse, psykose og depresjon at jeg aldri hadde sett en grunn til å fortsette å kjempe. Valen har gitt meg godhet gjennom tvang når det har vært nødvendig, de har passet på at når jeg har vært på mitt dårligste og bare har hatt et ønske om å dø, ikke kunne dø. De har gitt intravenøst når jeg har sluttet å spise og drikke, de har sydd sammen sår som jeg har påført kroppen min. Hele innleggelsen har vært livsviktig og nødvendig, hadde det ikke vært for den hadde jeg ikke sittet her idag. Så det er viktig med langtidsinnleggelser, med stabilisering og med kjærlighet. En lang innleggelse der du ikke blir møtt med kjærlighet er dessverre ikke så nyttig, for du trenger at mennesker bryr seg, skal du blomstre og bli bedre.

 

Så takk Valen, tusen tusen takk. Dere viste meg kjærlighet og jeg fikk blomstre. Dere satset på meg, sa i kor at jeg skulle bli bedre, at dere trodde for meg, håpte for meg. Dere skapte et lys i andre enden av tunellen. Hele veien har dere heiet på meg. «Du har gjort jobben, husk det» Ja, men dere gjorde jobben mulig, dere bar håpet som jeg ikke hadde. Jeg har det bra, for første gang på over 10 år har jeg det bra. Jeg er så takknemlig! Og nå har jeg apalveien, jeg har behandler privat og jeg har behandler på DPS. Jeg har et nettverk rundt meg som skal hjelpe meg å blomstre videre. Og jeg skal blomstre videre, jeg skal springe ut alle knupper og få med meg folk på veien, som skal blomstre med meg.

4 kommentarer om “Å blomstre

  1. Kjære Maria 😄❤
    Blir så glad når eg les dette , det er så vakkert , du er vakker . Ein roseknopp i blomstring , som kan gleda seg over framtida som ligg der og venter på deg . ❤
    Du har så mykje visdom , bygt på alle dine opplevelser gjennom desse åra med sjukdom..
    Du er så takknemlig , du er så gode Maria
    Du har verdier som for positive ringvirkninger for alle rundt deg ,❤🙏
    Du er så bevisst på å bruka det videre for å hjelpa andre . Det er ein stor velsignelse 🙏
    Eg heie verkeleg på deg , og ber for deg 🙏
    Du er unik ❤
    Klem fra Anita Bergheim
    Mosterhamn 2 okt. 2018

    Liker

  2. Skrev en kommentar tidligere, men så det var en gammel post etter…så var kanskje litt sent å poste der, men det gleder meg, selv om jeg overhodet ikke kjenner deg, å se de siste postene her nå, at du stråler og at ting har åpnet seg, og at du bruker erfaringene til å hjelpe andre. Bare det du skrev om å bli møtt på den riktige måten, er jeg veldig enig i, det utgjør så utrolig mye for en person, uansett hvor det er, og kan gjøre hele dagen el uka ekstra god. Det er bra de lytter til deg og at du er med på å endre akkurat det, og annet, fordi det vil utgjøre en stor forskjell for de som kommer etter deg! Og jeg tror du fint kan klare å nå drømmen din om sykepleier eller hva du velger å gå for! Så jeg ønsker deg lykke til videre! Husk å gjødsle blomsten innimellom, med egenomsorg/-tid og å møte de som oppmuntrer og har tro på deg, og å hjelpe andre. En tømrer sa en gang, for å få det tømmeret som holder best og er sterkest, velger du trærne som har vært utsatt for mest motgang, vær og vind. Det kan fint overføres til det mennesklige aspektet, så sånnsett er du av virkelig kvalitet og styrke! Så stå på og gi ikke opp! 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.