Å forandre

Jeg har det bra. Jeg skriver lett en side med hva som gjør meg glad, hva jeg setter pris på. Og så ser jeg en kommentar, et bilde, noen som har det vondt. Og jeg får vondt inni hele meg. For jeg vet så godt hvordan det er, hvordan det er å ha det så vondt at du ikke vil mer. Jeg vil helst hjelpe alle, så jeg skriver en kommentar, sier det vil bli bedre. Og så vet jeg, de kommer ikke til å tro på meg. De magiske ordene der, de har ingen betydning for mørket. Jeg vet det for jeg fikk også de kommentarene, at det blir bedre, hold ut. Jeg følte de gjorde narr av meg, de sa jo noe som var komplett umulig. Jeg var sikker på at hele livet kom til å være et helvete, slik det jo hadde vært så lenge jeg kunne huske. Og jeg vet det er slik de ser på det også, som komplett umulig. Men likevel skriver jeg den kommentaren, fordi jeg fra bunnen av hjertet tror det kan bli bedre for de. Det er ikke slik at alt er bra hos meg, men nå vet jeg at det kan bli bedre. At det mørke som holder på å ta livet av folk kan gå over til tåke, og så til solskinn.

For en liten stund siden fikk jeg et spørsmål om jeg ville bli meg som erfaringsmedarbeider i en gruppe, som skal jobbe for å forbedre tilbudet til barn med depresjon. ”Jeg vet du har det travelt og er sliten Maria, så du må ikke føle at du må” Og jeg omtrent ropte ja, for jeg ble så glad for å bli spurt. At jeg kan bruke det vonde jeg har vært igjennom til noe positivt er virkelig det fineste som kan skje i livet mitt. Da kan jeg faktisk bety forskjellen i livet til et barn/ungdom som er blitt deprimert. At jeg kan hjelpe til å forandre det helsevesenet som møtte meg så dårlig til noe som kanskje kan bli litt bedre. Hun som spurte meg sa til hun som leder gruppa at ”Maria har kanskje ikke så mye bra å si om BUP”. ”Bra” sa hun. Noe som gjorde meg glad, for endelig har jeg en plass å si det som var feil, bli hørt, og kanskje få forandret noe.

Jeg har troen på at mange mennesker som sliten kan bli bedre bare de blir møtt rett. Jeg vet hvor viktig det har vært for meg, og at jeg har blitt bedre FORDI jeg ble møtt som et menneske når jeg kom til Valen. Jeg vet at for meg gjorde det hele forskjellen. Jeg har lyst å spre lyset som kom inn i livet mitt når jeg ble friskere, jeg har lyst å fortelle at selv om du kalles for et kronisk, håpløst tilfelle, så kan det bli bedre. Jeg skal utdanne meg til sykepleier så jeg kan hjelpe mennesker som meg selv. Jeg skal fortsette å skrive, og om noen vil ha meg til å holde et foredrag gjør jeg det gjerne, alt som kan gjøre en forskjell. At jeg får være med i denne gruppa gjør så godt, for da får jeg bruke det vonde til noe godt. Det var målet mitt hele tiden, å bli frisk og bruke det syke til noe viktig. Og nå er jeg i gang! Jeg vil bare si, det er mulig.

2 kommentarer om “Å forandre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.