Når livet smiler

Jeg svever litt i en rosa boble for tiden. Jeg svever fordi jeg har det skikkelig bra og føler på og ekte glede. Jeg har det så bra at jeg planlegger fremtid, jeg har det så bra at jeg begynner å tro at jeg har lagt bak meg det verste kapittelet med sykdom. Det er helt rart og uvirkelig for meg å smile på ekte, jeg har ikke klart det på 8-10 år. Det er helt sykt å ikke bare føle på smerte og tristhet, men faktisk glede seg til morgendagen. Jeg har blitt så vant til å være syk at å ha det bra virket og virker umulig. Jeg går rundt og er livredd for at dette bare er en lang god periode, at jeg skal tilbake til mørket. Men samtidig virker dette så ekte at jeg tror egentlig at det er virkelig, at jeg faktisk er bedre. Uansett hva, jeg nyter dette. Jeg nyter å ha gode dager, jeg nyter å smile. Misforstå meg rett, ting er fortsatt ikke tipp topp, og jeg har mange ting som fortsatt er vanskelig. Men i forhold til den graden av sykdom jeg har vært inni er dette ingenting. Jeg har vært vant til å skade meg fordi trykket på innsiden har vært for stort, jeg har vært vant til å daglig tenke tanken at jeg ville dø. Ting har vært så vanvittig vanskelig, det helvete jeg har vært gjennom er så grusomt å tenke tilbake på at jeg har ikke ord. Det føles ut som knappen som har stått på, den som har styrt sykdom, har blitt skrudd av. Og jeg nyter at størsteparten av det som har vært vanskelig er bedre.

 

Den største nyheten av alle er nok at jeg har fått utskrivelsesdato. 1 oktober skal jeg skrives ut, etter nesten 4 år på Valen. Det kribler i magen når jeg tenker på det, jeg gleder og gruer meg til å stå mer på egne ben. Før var tanken på utskrivelse umulig å forholde seg til for jeg hadde det så vanskelig, men nå føler jeg meg klar. Jeg ser frem til å bo i leiligheten og starte på et litt mer normalt liv. Jeg er nok ikke klar for studier enda, men jeg skal finne noe meningsfullt å fylle dagene mine med. Fire år innlagt høres nok vanvittig mye ut for de fleste, og jeg skjønner det, for det er mye. Men uten at jeg hadde fått det hadde jeg aldri vært der jeg er i dag, jeg er usikker på om jeg i det hele tatt hadde vært i live. Jeg er så takknemlig for hjelpen jeg har fått på Valen, de har vært med på å gi meg et liv verdt å leve. De har støtte meg gjennom de tøffeste årene av livet mitt, de har sett meg på mitt absolutt verste, og de har holdt ut, sammen med meg.

 

 

En kommentar om “Når livet smiler

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..