Frihet

Jeg har tatt et stort og sikkert det viktigste valget på mange år. Jeg har bestemt meg for å gå inn med alt jeg er og overvinne spiseforstyrrelsen. Jeg har bestemt meg for at nå er det nok, nå har mat tatt fra meg over 10 år, og det er på tide å gjøre noe med det. Så jeg skal spise, selv om jeg er alene og ikke vil og trenger. Jeg skal ikke kaste opp, selv om jeg har muligheten og er alene. Jeg skal spise til hvert måltid, og jeg skal ikke overtrene for å forbrenne. Jeg vil ikke lenger være livredd for middag og is, for kaker og knekkebrød. Jeg vil kunne kose meg med det som har vært fienden min i så mange år. Det har vært mange tunge kvelder etter dager der jeg har fullført måltider uten å kaste opp, der angsten har gjort meg kjempe dårlig og jeg har hatet kroppen min så vanvittig mye. Men selv om det er vanskelig og til tider virker umulig skal jeg klare det, denne gangen skal jeg vinne! Spiseforstyrrelsen har vært min livbøye i vanskelige tider, og jeg kjenner jo allerede at det er vanskelig og ikke ha maten til å regulere følelsene mine med. Det er tøft og stå i stemmer og depresjon som dreper livslyst når jeg ikke kan sulte vekk følelsene og føle mindre. Men jeg vet det blir verdt det til slutt, jeg håper hvertfall det.

 

Ellers har dagene vært mye bedre en på lenge. Jeg er med på mye, planlegger fine ting, reiser og opplever. Jeg var i London, noe som var veldig fint og ga veldig mye. Jeg hadde en ganske tung dag der nede, der jeg bare hadde lyst å gjemme meg på hotellrommet og sove, men jeg sto i det og dagen etter var det heldigvis bedre. På fredag skal jeg til Gdansk sammen med Mamma, og i slutten av mai skal jeg til Danmark sammen med bofelleskapet. Jeg kjenner jeg er heldig som har hatt Valen gjennom alle disse årene, som har vært med på å gjøre det jeg klarer nå mulig. For 3 år siden hadde ikke disse reisene og alle hevrdagsgjøremålene mine vært mulig. Da lå jeg stort sett i en seng, så i veggen og gråt. Og foresten, JEG HAR KJØPT BIL. Jeg signerte nettopp og sendte fra meg salgskontrakten. Det blir en frihet det, å ha egen bil og kunne kjøre hvor jeg vil. Så glad for alt som ordner seg og for alle fine dager jeg får. Er så takknemlig for at ting ikke bare er vondt lenger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..