Hverdagskaos

Det svarte kommer over meg, som en stor svart sekk som klynger seg fast og nekter å slippe taket. De siste dagene er virkelig definisjonen på ustabil. Jeg har hatt gode dager, og jeg har hatt dager der ingenting annet en døden virket logisk. På de gode dagene har jeg smilt, jeg har hatt energi, jeg har vært sammen med andre. På de vonde dagene har jeg bare gjemt meg og prøvd å være usynlig, tenkt ut alle mulige måter å forlate verden på. Det er godt at det ikke bare er vonde dager, men det er også vondt at selv de gode dagene er vonde, på sitt vis. Jeg er ikke frisk, og jeg merker det veldig godt. Det gjør meg trist, jeg hater alle dagene, månedene og årene som bare flyr forbi uten at jeg får vært skikkelig med. Jeg snakket om det i behandling i dag, om frykten for å bli frisk. For paradoksalt nok er det en frykt jeg sitter med. Hvem er jeg uten sykdom? Og spiseforstyrrelsen spesielt, hvordan kan jeg klare meg uten? Jeg vet ikke, jeg vet virkelig ikke. Jeg er vant til at sykdommen min sitter i førersete, der jeg blir nr.2 og der identiteten min mye ligger i nettopp sykdommen. Jeg er jo ikke sykdom, jeg er Maria. Men likevel, sykdommen er mye av meg. «Du er god nok, både som person, utseendemessig og som medmenneske. Husk det, at du er god nok» Vi snakket også om selvtilliten min i behandling i dag, eller mangelen på selvtillit. Behandler mener mange av problemene mine vil forsvinne om jeg bare får tro på meg selv som person. Jeg vet ikke, og jeg vet hvertfall ikke hvordan jeg skal få bedre selvtillit. Jeg har aldri hatt noen stor tro på meg selv, og alltid vært litt usikker og redd.

 

Men hverdagen fortsetter, uansett hvilken form jeg er i. Jeg kunne gått tenkt meg å skrudd på pause, blitt frisk, og så fortsatt. Men det går dessverre ikke. Så jeg deltar, er med i livet, prøver få igjen litt av alt jeg har mistet. I morgen reiser jeg til Stavanger, og torsdag videre til London sammen med bestevenn. Vi skal på hillsong colour, en kjempestor kristen konferanse. Jeg kjenner det gjør godt å tenke på det, og jeg er så glad for at jeg ikke bare er likegyldig til alt slik jeg var før. Det skal bli godt å reise, komme meg bort litt og få litt kvalitetstid sammen med Serina. Jeg har mange slike gulrøtter fremover, ting å jobbe mot. Heldigvis. Uten det hadde jeg falt helt i sammen, og mest sannsynlig sluttet å spise og drikke igjen, og det er jo ikke akkurat helt heldig. Jeg reiser denne gangen med en antibiotikakur i bagasjen, siste selvskadingsrunde endte med infeksjon og for tredje gang på under fire måneder har jeg infeksjon i kroppen. Kroppen min kjemper en tapper kamp der den får for lite næring, der jeg skader meg selv og mister blod og får infeksjoner. Jeg beundrer styrken den har, som holder seg oppe tross alt jeg gjør mot den. Jeg er glad for det, at kroppen tåler det jeg utsetter den for, det er ikke en selvfølge og en dag kan det gå galt. Og jeg håper jeg snart kan klare lære meg og være snillere mot den.

En kommentar om “Hverdagskaos

  1. Hallo! Utrolig trist å lese om hvor vondt du har det 😔 håper virkelig at du kommer deg! Noe som kan være lurt og gjøre er og skrive små post it lapper med setninger som: du er vakker som du er» og heng på speil, og sånne ting ♡♡ ønsker deg masse lykke til videre ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.