09.03.2018

3 dager skadefri. Det er ikke mye, men det er en start. Med litt for mange sting på kroppen etter litt for tøffe dager prøver jeg benytte meg av andre ting for å komme meg gjennom det som virker umulig. Skadetrangen er stor, større en på lenge. Og når jeg først skader meg, blir terskelen for å gjøre det igjen mye mindre. Jeg hater alle de både hvite og knall røde arrene jeg har på kroppen. Lange, korte, dype, mindre dype. Jeg har skadet meg siden jeg var 15 år, men har klart å ha noen lange pauser, den lengste varte nesten i 2 år. Og har jeg klart det før må jeg klare gjøre det igjen. Jeg har satt meg som en gulerot at jeg skal hoppe i fallskjerm om jeg klarer å ikke skade meg på et år. Jeg skal lage meg delmål fremover, og forhåpentligvis vil jeg klare å bruke barberbladene mine på det de skal gjøre, i stede for å kutte opp huden.

 

Selvskading er for meg både en måtte å overleve på, men også å straffe meg på. Men det som hjalp for 6 år siden fungerer ikke nå. Jeg må kutte dypere og dypere. Det er en vond sirkel det er vanskelig å komme seg ut av. Jeg vil ikke skade meg, jeg hater blikkene jeg får og spørsmålene som kommer. Men noen ganger føles det som det eneste logiske å gjøre.

 

Over til noe helt annet: DPS møte gikk forresten over all forventning. Hun jeg møtte virket utrolig snill og god, og jeg skal begynne å ha litt jevnlige samtaler med henne for å bli kjent, slik at hun også kan følge meg opp når jeg blir utskreven. Neste uke har jeg hundre ting på agendaen, noe som er litt tøft når jeg har det tøft, men jeg håper det går fint. Jeg skal bland annet til ROS i Bergen for å snakke med ei. ROS står for rådgivningstjenester for spiseforstyrrelser, og er et lavterskeltilbud for folk med spiseforstyrrelser. Jeg gikk der for 4-5 år siden, og det var veldig godt å snakke med noen som forstår litt mer av hva spiseforstyrrelsen min går ut på. Så jeg håper det blir bra. Nå skal jeg snart tilbake til Valen, har vært i leiligheten fra i går til i dag. Godt å være litt alene, selv om det er skummelt og uvant. Men jeg har jo personal her også, og jeg prøver bli kjent med de.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..