Mars

Jeg vil ikke si til noen hvordan det egentlig er, hvordan det egentlig går. For på en side går det jo fint, jeg har hundre planer fremover som jeg må forholde meg til, og jeg gjør det, jeg forholder meg til dem. Men på en annen side er det så mye i meg som har det vondt, en del i meg som bare vil legge seg ned og gi opp. I går var jeg på planleggingsmøte i forhold til temakvelden jeg skal ha foredrag om CRPS på. Det er ganske sprøtt å tenke på at jeg skal stå foran mange mennesker og snakke om min historie, men det gir mye mestring, det gjør det. Så har jeg sovet i leiligheten alene fra i går til i dag, og senere i dag skal jeg hjem en tur. Jeg prøver være stolt av det jeg klarer, og ikke overtenke alt jeg ikke får til. For for meg er det en seier å klare være alene i leiligheten, for meg er det en seier å stå opp og fortsette å kjempe når alt i meg stritter i mot. Jeg er flink som kjemper, alle sier de ser jeg kjemper, virkelig kjemper, og at jeg er flink.

 

I tillegg til foredraget jeg skal holde 21 mars, så skal jeg i samtale med DPS, sammen med behandler. Og vi skal besøke gamle behandleren min, som nå driver privat og skal bli psykiateren min når jeg blir utskreven. Det betyr ikke at jeg skal skrives ut snart, men at vi planlegger fremover, og at jeg skal være helt trygg på det jeg møter den dagen jeg blir utskreven. Jeg skal til Danmark i slutten av mars, sammen med tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldrene mine. Og jeg skal fjerne visdomstennene mine i narkose (fordi jeg har så vanvittig tannlegeskrekk at jeg ikke tørr gjøre det hos tannlegen) Så mye skjer.

 

Jeg er langt i fra den jeg var når jeg ble innlagt. Da fungerte jeg ikke, jeg satt bare å så foran meg og var livredd for jeg skjønte ikke hva som skjedde rundt meg og i meg. Nå reiser jeg, jeg kan være alene uten at det er fare for at jeg gjør meg noe. Jeg er mye sammen med andre, både på avdelingen, i leiligheten og med venner og familie. Jeg fungerer, på tross av at jeg fortsatt er veldig syk. Jeg kjemper og jeg skal vinne denne kampen. Jeg skal bli frisk, jeg må bare holde troen på at det kan skje oppe. Ting tar tid, men jeg har tid og jeg får tid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.