Ta julen tilbake

Vi nærmer oss jul med stormskritt. Jul er virkelig den tiden av året jeg liker mest. Jeg elsker å bake julekjeks, pynte til jul, høre på julemusikk og bare nyte å ha en så god familie som jeg har. I fjor bestemte jeg meg for å ta julen tilbake til slik den var før jeg ble syk. For alt for mange av de forgående juledagene var så innhyllet i sykdom at jeg ikke hadde noen som helst glede av de. Jul var den tiden av året jeg hatet mest fordi alle var så glade, og jeg, jeg var ikke glad. i fjor begynte jeg å høre på julemusikk i begynnelsen av oktober, for å mentalt forberede meg til julen. Og ja, julen ble bra, til tross for sykdom. I år kjenner jeg bare jeg gleder meg, jeg er nesten ferdig med alle julegavene, og skal bare kose meg med baking og kos i desember.

 

Det vanskeligste med julen nå er maten. For det er omtrent bare mat jeg egentlig ikke får lov av spiseforstyrrelsen å spise. Det er mat og kos ørten dager i strekk. Jeg er kommet til det stadiet nå at jeg vil virkelig bli frisk fra spiseforstyrrelsen. Jeg spiser og jeg prøver å ikke kaste opp, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare det helt, og hvordan jeg skal få bort alle tankene om mat og kropp. For hva en jeg gjør, og uansett hvor mye jeg prøver skyve det bort, så er spiseforstyrrelsen der alltid. Den hjemsøker meg i tanker og drømmer, og jeg er redd det alltid skal være slik. Jeg har brukt ti år på å være redd mat og kalorier, ti år på å spise begrenset og hate kroppen min, uansett vekt. Jeg ser meg i speilet og alt jeg klarer se er hvor mye fett jeg har på kroppen. Jeg får dagene mine ødelagt av speilbildet mitt, og er hele tiden livredd for at folk skal synes jeg er ekkel fordi kroppen min er så stor. Jeg går rundt og tenker at alle sikkert tenker jeg spiser for mye og usunt.

 

Jeg vet bare at det er ikke verdt det lenger. Å hate seg selv når du egentlig er helt normal. For jeg hater virkelig meg selv, og det gjør så vondt. Kan ikke jeg få være god nok som jeg er? Jeg vet jo at jeg ikke tenker noe over hva andre spiser eller hva de veier, jeg synes alle andre er nydelige uansett. Så kanskje jeg skal begynne å høre på alle komplimentene jeg får, og ta de til meg. At jeg er fin, at jeg er en god person, at jeg er god nok som jeg er. ?Du har en så fin personlighet, og du skaper en så god stemning når du er ute? sa ei til meg tidligere idag. ?Du er så fin? tenk å ta det til seg da, og ikke bare skyve det bort. Jeg må bli flinkere på det, å stole på det fine andre sier om meg er sant.

 

I år skal julen bli fin, det tror jeg faktisk på. Jeg skal dekorere leiligheten min med juletre og julepynt, rommet mitt på sykehuset skal pyntes opp og jeg, jeg skal gå i julegenseren min. Jeg skal gjøre som i fjor å ta julen tilbake, for sykdom skal ikke få ødelegge. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..