Tomt rundt og fullt på innsiden

Et tomt rom. Tømt for alt som var Maria. Det eneste jeg har igjen er tegningene mine, jeg kan jo ikke skade meg med dem, med mindre de er redde for papirkutt. Jeg er redd. Er det tilbake hit jeg har komt. Til fastvakt og strippet rom? Jeg lovde meg selv at sist gang var siste gang det skulle skje. Jeg skulle ikke falle så dypt igjen, og jeg skulle hvertfall ikke vise det. men nå er jeg her, midt i mitt eget helvete. Midt i et rom fullt av ingenting.

 

Det har vært vanskelig lenge, som i vanskeligere en jeg kan takle. Men jeg har håndtert det med å gjøre ting, med å ikke ta meg tid til å tenke på hvordan jeg har det. Men så plutselig sa det stopp, jeg sluttet å spise og drikke, jeg viste ikke hvordan jeg ellers skulle takle det. Så skadet jeg meg, for første gang på nesten to år. Jeg gråt og gråt etterpå, for jeg følte og føler meg totalt mislykket som gjorde det. To dager på rad, ned for å sy sammen huden. Så ble det enda verre, når du var overbevist om at ingen kunne overleve noe som var verre en det som var. Fastvakt, noen som sitter og ser på meg og passer på meg. Så tok de rommet mitt, tok bort alt som var knuselig, alt som kunne lages løkke med, alt som på en eller annen kreativ måte kunne ført til at jeg skadet meg. Og jeg hater det, rommet mitt, som var fint, som var mitt. Nå er det ikke mitt lenger, nå er det fremmed.

 

Nå kjenner jeg at jeg ikke klarer tanken på å spise igjen. For jeg har ingenting å fysisk skade huden med, ingenting å gjøre kroppen min noe med. Og det gjør så vondt at for å overleve må jeg gjøre meg noe. Jeg er så redd. De passer på meg, men da skriker stemmene at de skal drepe meg. Da skal de ta over og torturere. Det er ikke ok å hele døgnet bli truet, skreket til, og alt alle kan respondere med er at det ikke er ekte. For meg er det ekte, mer en ekte. De står jo foran meg og roper, jeg skjønner jo ikke hvordan de andre ikke kan høre det? Hvordan jeg skal overleve dette helvete, det skjønner jeg ikke. Nå har jeg ikke noe valg, så jeg velger den eneste løsningen jeg har igjen, med å slutte å spise og drikke. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.