Bedre, eller?

«Du kan ikke bli frisk, du er kronisk spiseforstyrret og slik vil det være resten av livet ditt»

 

Ungdomspsykiatrien tok fra meg mange grunner til å kjempe. I stede for å gjøre meg frisk, slik det lovet de kunne gjøre på en sommer, skapte de traumer, knuste håp og gjorde meg så mye sykere. Å bli gitt opp igjen og igjen, å få høre at du kommer til å dø ung fordi du ikke kan bli frisk, å få høre at det du sier ikke er sant, å få høre at du er frisk rett etter de har sagt du er for syk til å få behandling, bare så de kunne fraskrive seg ansvaret for livet ditt. Jeg har opplevd så mye feil, så mye svik, jeg har trodd jeg var håpløs, slik de sa. Hadde det ikke vært for Valen hadde jeg aldri vært her i dag, uten de hadde jeg ikke hatt noen grunn til å kjempe.

 

Men som med alt i meg henger jeg meg opp i det de en gang sa. At jeg aldri kan bli frisk fra spiseforstyrrelsen er en tanke som ofte spøker i bakhode. Jeg er redd for det, livredd, for jeg kan ikke leve et godt liv med den. Jeg føler jeg kjemper en umulig kamp mot noe som er større en meg, fordi det ikke skal noe til for å skyve meg tilbake til start. Nå er det over en måned siden sist jeg kastet opp. Jeg spiser jevnlig så lenge jeg er med folk, eller blir minnet på det. Jeg kan spise en is vist jeg vil. Mange sier de er glad for at jeg ikke sliter med det lenger. Jeg får høre at nå kan de jo ta bort fastvakten etter måltider. Jeg ser det positive, jeg vil helst bare se det positive, dessverre er det så veldig mye mer komplekst en det.

 

Jeg har ikke kastet opp fordi jeg har oppfølging en time etter hvert måltid. Jeg har ikke kastet opp fordi jeg nesten ikke spiser noe utenfor kostplanen, slik jeg før kunne gjøre bare for å kaste opp. Jeg spiser kun så jeg kan reise på perm, eller hjemme bare så ingen skal bli redde. Jeg spiser fordi jeg skal til Spania, jeg drikker fordi jeg skal til Spania. Mange ganger i uken lengter jeg tilbake til å ikke spise og drikke, lengter tilbake til en kropp som ikke fungerte, men med et nedsløvet hodet, et hode uten like mange vonde minner og tanker. Jeg lengter etter at stemmene skal være fornøyde. Men jeg vet at det bare er en illusjon. Det er ikke så bra som jeg husker det. For stemmene vil ikke være fornøyde, kroppen vil bli holdt i live mot min vilje, mennesker vil gi meg den næringen jeg ikke vil ta inn selv. Men likevel lengter jeg, og likevel tenker jeg at så snart jeg er ferdig med permisjonene mine kan jeg gå tilbake til det.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg er så mye bedre fra spiseforstyrrelsen nå. Sannheten er vel at det går bra fordi jeg kjemper for noe. Noe større en spiseforstyrrelsen. Og det er bra, det er veldig bra, for før la jeg spiseforstyrrelsen høyere en det jeg nå spiser for. Men det går ikke veldig bra. Jeg prioriterer annerledes, fordi jeg har blitt friskere på andre måter. Og det er jeg veldig glad for. Men følelsene rundt mat og kropp er like ille. Trangen til å kaste opp er like stor. Dessverre. Jeg trenger mye hjelp og oppfølging før det kan bli mer stabilt rundt mat og måltider. Jeg trenger mye hjelp før jeg klarer spise uten å snike meg unna mat og drikke. Jeg trenger mye hjelp før jeg kan spise uten dårlig samvittighet.

 

Jeg har vært i behandling i over 5 år, jeg har vært spiseforstyrret i 10 år. Hadde det vært 5 gode år med behandling hadde jeg kanskje vært frisk. Men det er kun de siste årene som har vært gode behandlingsmessig, og da ikke med mye fokus på spiseforstyrrelsen. Så kanskje om jeg får litt mer hjelp, og setter litt mer ord på hvordan matkaoset er, kanskje jeg kan blir bedre. De rundt meg sier de skal hjelpe, at jeg skal få et bedre forholdt til kroppen min og mat. Jeg må bare tro, håpe, jobbe, kjempe. Jeg vil ikke la spiseforstyrrelsen styre resten av livet, 10 år er mer en nok. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.