Vakler mot noe

Jeg vakler, skal jeg virkelig jobbe for å bi frisk. Er det mulig å bli frisk? Er det sant det alle sier om at jeg ikke er håpløs? Jeg vet ikke, så jeg vakler. Jeg vet ikke om jeg våger satse. Kanskje er det sånn jeg har det nå det skal være, bare at da vil jeg ikke leve, så det kan ikke være sånn. ?Jeg vet du kommer til å klare dette, for du er sterk? Men jeg føler meg ikke sterk, jeg føler meg som den svakeste i verden, jeg klarer jo ingenting, ikke engang det grunnleggende å spise uten noen som passer på at jeg gjør det. Og jeg vet ikke hva det egentlig er jeg skal klare. Jeg føler at hvordan jeg har det ikke avhenger av hva jeg gjør, men av hva stemmene sier. Det mest konkrete jeg vet er at om jeg spiser så jobber jeg imot stemmekaoset og spiseforstyrrelsen, men det er også det vanskeligste jeg gjør. Og om jeg blir kvitt spiseforstyrrelsen så er det så vanvittig mye igjen, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal ha energi til å stå i alt, til å kjempe meg fri fra alt.

 

Sist uke føltes det ut som de ga opp å hjelpe meg med spiseforstyrrelsen. De sa at jeg ikke trengte følge kostplanen for å få perm, for det klarte jeg ikke uansett. Og spiseforstyrrelsen jublet, jeg jublet, men den ene kritiske stemmen inni meg, den som faktisk vil bli frisk, den gråt. For den skjønte at da kom jeg til å spise enda mindre, og kroppen min som skriker at den ikke har det bra på hundre ulike måter, kom til å få det enda verre. Så kom denne uken, og de hadde tydeligvis snakket om spiseforstyrrelsen min på team møte, og plutselig var verden snudd på hodet. Økt kostplan, som jeg må følge, virkelig følge, for å få perm. Og ikke bare en dag, men en hel uke før hver perm. Alt i meg ropte i protest, jeg ble kvalm bare av tanken på det, men jeg viste jeg måtte, fordi lillebror skal konfirmeres snart, og i juni skal jeg til Spania med familien. De to siste dagene føles som en evighet, jeg føler jeg har spist for en familie på 6. Jeg er konstant kvalm og stappmett, og jeg føler meg oppblåst og kjempestor. Kveldene er et sant helvete, der stemmer, skikkelser, tanker og følelser kveler meg og skriker at jeg gjør alt feil.

 

Men jeg vil jo kjempe. Samtidig som jeg vil gi opp. Jeg tenker at jeg skal gi dette to måneder, og så kan jeg heller gi opp. For da har det ikke så mye å bety lenger. Men jeg er redd jeg kommer til å gi opp uansett hvordan dette går, selv om jeg begynner å føle meg bedre, fordi å gi opp er det letteste. Å gi opp er alltid lettest. Jeg vil kjempe for alle andre sin del, men jeg vet at om det skal holde må jeg kjempe for min egen del også. Jeg må gi litt faen i hva jeg hører, og bruke skjulte krefter på å stå i det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg velger. I kveld virker det lettest å late som det ikke har noe å si. Men jeg vet jo at det har det. Jeg har kjempet en kamp mot spiseforstyrrelser i snart 10 år. 10 år. Det er lenge, det er veldig lenge. Jeg håper for en gangs skyld at jeg tar feil når jeg tenker jeg er et håpløst tilfelle. Jeg håper det ikke er sant at jeg ikke kan bli frisk. Den tiden jeg fortsatt turte å drømme så drømte jeg jo om et liv, om et godt liv, med venner, med familie. Jeg savner det, å drømme om gode ting. Kanskje er det sant at det tar tid, men det vil bli bedre. For jeg kan gi det tid, og Valen gir meg tid, og kanskje, kanskje en plass der fremme, så er det noe bra, noe friskt. Kanskje jeg kan bli frisk. 

En kommentar om “Vakler mot noe

  1. Hei jeg synes du bare burde gi faen i hva andre synes om deg og tenke på familien din i stede å at du kan få din egen familie en dag også får du ha masse lykke til i denne kampen mot din spiseforstyrrelse jeg heier på deg og tror at du vil klare å slå den 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..