Psykosehelvete

Det hele startet med stemmer. Stemmer som fortalte meg hva jeg skulle si, hva jeg kunne si. Hva jeg kunne gå med, hvordan jeg skulle ha håret, om jeg skulle skjule ansiktet, om jeg kunne smile. Det var stemmer som du ikke tenkte over at var stemmer, det var noe som bare var der, som du trengte. Det var stemmer som tvang meg til å telle alt, hvor mange ganger jeg tygget maten, hvor mange hvite striper det var i veien, hvor mange ganger jeg pusset tennene oppe og nede og til sides. De var der og evaluerte alt jeg gjorde, og når kvelden kom fikk jeg evalueringen av hvordan dagen hadde gått. Jeg tenkte aldri over at det var stemmer der, at det var noen som satt å sa alt dette til meg. De var kommet så gradvis at det var helt naturlig for meg å høre de.

 

Så kom det som forandret alt, som gjorde at jeg skjønte at noe var galt, veldig veldig galt. Vi var på hyttetur, hele familien. Jeg var veldig sliten, og når natten kom fikk jeg ikke sove. Plutselig lå det døde babyer over hele rommet, jeg fikk panikk, klatret innover i sengen, mens babyene kom etter meg. Så kom det en tåke, og babyene forsvant, men ut av mørket kom det skikkelser, veldig fæle skikkelser som var ute etter å drepe meg. De angrep og jeg sloss og sloss, gråt og gråt, og slik satt jeg i flere timer. Til slutt var jeg så sliten at jeg falt sammen på sengen, så veggen komme mot meg og tenkte at nå var alt over, nå skulle alt endelig slutte. Etter denne natten begynte jeg å se ting jevnlig i tillegg til å høre stemmene. Skikkelsene kom og presenterte seg, og jeg fikk et ansikt på de som nå drev og terroriserte meg oppe i hodet. For det som var startet som stemmer som bare kommenterte ting, var nå blitt til noen som forlanget ting, ting jeg egentlig ikke ville gjøre.

 

Jeg sluttet å sove, for jeg fikk ikke lov av stemmene. Om nettene sloss jeg med løver og monstre, mennesker og veggen. Jeg kjente de la armene sine rundt halsen min og sakte prøvde å kvele meg. Jeg kjente de klorte opp armene mine, armene som dagen etter hadde kloremerker etter de. Jeg prøvde å snakke med psykologen min om dette, forsiktig så hun ikke skulle tro jeg var gal. Men hun avfeide alt og sa at slike som meg kunne ikke bli sånn syk. Jeg kunne ikke bli psykotisk. Så jeg begynte å tvile og fant ut at alt bare var noe jeg innbilte meg, for jeg var jo ikke syk, hun som var psykologspesialist viste det. Jeg ble enda reddere, enda mer forknytt og snakket enda mindre om alt som var vanskelig. For jeg fikk ikke lov å snakke om meg selv, stemmene sa nei, og jeg gjorde som de sa.

 

Så ble jeg lagt inn på Valen. Behandleren min skjønte at ikke alt var som det skulle være, og jeg trosset stemmene alt jeg kunne og betrodde henne litt av min historie, snakket litt om ting jeg så som jeg senere kunne skjønne at ikke kunne være ekte. For det finnes vel ikke løver på Moster? Hun kunne ikke skjønne hvordan jeg i mine 4 år på BUP og DPS ikke hadde nevnt dette en gang slik at det kunne ha stått i journalen. Jeg sa det som sant var at behandleren min ikke hadde trodd meg når jeg endelig åpnet meg opp om det. Hun ble veldig tankefull og sa at nå skulle jeg hvertfall få hjelp.

 

Jeg skjønner mer nå som jeg har fått vite at jeg er psykotisk. Jeg skjønner i perioder at ikke alt jeg ser og hører er ekte. i perioder er jeg veldig overbevist, og jeg ler når noen prøver si meg i mot, men jeg skjønner det hvertfall mer. Stemmene som sier jeg ikke får spise, at jeg ikke får leve og at jeg ikke får snakke må jeg jobbe imot hver dag. Jeg er i en evig kamp der målet er å kunne leve med (og aller helst uten) stemmene. Jeg må stole på mennesker stemmene sier skal drepe meg, og jeg må stole på de som sier at skikkelsene ikke kan drepe familien min. Jeg er langt i fra mål, men jeg håper, og de rundt meg tror, at jeg skal komme til mål og få et bra liv. 

En kommentar om “Psykosehelvete

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.