Jeg kan ikke si det, for da blir det sant

Hva skal jeg si? Hva kan jeg si? Jeg har det vondt, jeg har det veldig veldig vondt. Det er som alt som har skjedd de siste årene kommer stormende tilbake. Flashbacks, drømmer, tanker og mareritt. Jeg vil gråte, det er som en stor stor klump med gråt sitter fast i brystet. Men jeg kan ikke. Jeg er redd, redd for meg selv. Det gjør vondt at noe kan være så vondt, samtidig som jeg liksom skal ha det så veldig bra. Jul er vanskelig, jul er komplisert. Jeg elsker jul, jul er den fineste tiden på året. Men jeg hater jul også, for det bringer med seg så veldig mye vondt, og nå er alt vondt.

 

Jeg har ikke ordene til å beskrive. Det finnest ikke ord. Jeg vil fungere, jeg vil smile, men jeg har ikke krefter til det. Jeg vil bare at alle rundt meg skal ha det bra. Men hva med meg? Hvordan skal jeg kunne fortsette å være meg om alt er så vondt. Jeg skjønner det ikke, når skal ting bli bedre. Når skal ting kunne være fint igjen.

 

Jeg trenger bli reddet, jeg trenger at noen ser det jeg ikke klarer si. Og jeg trenger få det bra snart. Jeg trenger at noe snart virker for meg. Jeg trener at noe snur. Jeg trenger det. Jeg trenger det om jeg skal fortsette å være Maria. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.