Ukesurr

jeg ser meg i speilet, ser og lurer på hvem det er, jeg kjenner ikke igjen ansiktet. Hun ser så trist ut, hun som stirrer tilbake på meg. Du ser at øynene er matte av utmattelse. Du ser at det er lenge siden hun smilte. Jeg prøver smile, prøver få ansiktet til å se levende ut, men jeg får det ikke til. Det blir bare en grimase, som faller tilbake i de samme foldene som ansiktet var i for noen sekunder siden. ?Hva er i veien? jeg tenker tanken høyt, prøver forstå. Hvorfor er jeg så sliten at jeg ikke klarer smile. Svaret er vel at dagen har vært vanskelig, mer en vanskelig, men likevel ganske så lik alle andre dager.

 

?Det er alvorlig? sier alle rundt meg, spesielt om spiseforstyrrelsen. De truer med å ta bort alt av aktivitet og permisjoner, fordi jeg ikke har klart å spise noe særlig de siste ukene. Før helgen slapp jeg bare ut med et nødskrik. Så nå spiser jeg, for jeg har så mange ting jeg skal, men det er et helvete, og det gjør så vanvittig vondt. Jeg stiller meg spørsmål etter spørsmål, om det er verdt det, om denne kampen er verdt det. For jeg føler jeg mister mer og mer av meg selv, at den jeg er forsvinner. Og hva om den jeg blir er en grusom person? Hva om jeg aldri blir frisk? Hva om, hva om?

 

Jeg krøller meg sammen og gjør meg så liten jeg kan. Rundt meg roper stemmene, stemmer jeg ikke kjenner igjen. Jeg ser og lurer på hvor de kommer fra, lurer på hvorfor ingen andre reagerer på de. Redselen for alt de kan gjøre mot meg og de jeg er glade i lammer meg. De sier så mye vondt, forteller meg så mange ting som gjør at jeg må revurdere synet mitt på alt og alle.

 

Jeg vil helst legge et lokk på de siste årene. Slippe å tenke tilbake på alt som har gjort så vondt. Jeg vil slippe å få flashbacks fra situasjoner, slippe å få angst av situasjoner og plasser. Jeg har vært syk halve livet mitt, livet har vært satt på vent litt for lenge. Jeg husker ikke hva jeg kjemper for, hvordan det var å ha det fint, være frisk. Jeg vil jo bare at det skal være normalt, et normalt liv.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.