Storm

Inni meg er det en storm. En storm av vonde følelser som ligger på lur og hopper over meg med en gang jeg skal hvile. Jeg sover helt elendig for tiden, for uansett hvor trøtt jeg er så er det så mye stemmekaos rundt meg at jeg får ikke slappet av. Kroppen min føles mørbanka ut, ikke fordi jeg fysisk har skadet meg, men fordi jeg ikke har flere krefter igjen.

Jeg gjør mye, jeg får skryt for at jeg gjør mye, men jeg vet ikke hvor bra det er å gjøre meg så sliten. Men jeg vil jo klare, jeg vil jo drille, for drill elsker jeg og det er det eneste jeg føler som gir meg litt energi og livsglede. Jeg er bare så redd for smellen som kommer, hva vil den bringe denne gangen? Overlever jeg enda en omgang? For spørsmålet er like ærlig som det er brutalt. Jeg lurer på om jeg kommer til å overleve. Jeg lurer på om kroppen min orker enda en omgang uten mat, om det er det som skjer. Eller om jeg kommer til å ta livet mitt, fordi stemmene overtar styringen av kroppen min. Jeg vil ikke leve og jeg vil ikke dø. Så jeg ligger å vipper, balanserer mellom liv og død.

Nå sitter jeg på rommet mitt hjemme hos mamma og pappa, og det er tøft. For desse veggene bærer med seg så mange minner fra en vond tid før jeg fikk hjelp. Jeg husker jeg lette huser rundt, klokken 4 på natten, etter en kniv, for jeg hadde så skadetrang. Husker jeg har grått og grått, husker jeg har planlagt å ta livet mitt. Jeg husker krangler fordi jeg har vært dårlig. Husker alt det vonde jeg har opplevd.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..