Blekne bort

Gnisten forsvant fra øynene
Huden ble lys og matt
Lenge var smilet der ute
Før det forsvant

Hun sang ikke lenger
Stemmen var fjern og lav
Munnen kunne ikke si det hodet tenkte
Stillheten hadde overtatt alt

Hun som en gang hadde vært så glad
Hadde mistet alt
Og fått igjen noe annet
En sekk på ryggen full av skam

Tårene glinset nedi puta
Hikstene hørte ingen
Blodet rant fra bleke armer
Alt var borte, alt var svart

Hun hadde mistet alle
De ville hjelpe
Men det letteste var å gi slipp
Å bli alene, usynlig, borte

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.