Ødelegger meg selv

Jeg behandler kanskje ikke alltid meg selv like fint. Jeg har ikke gjort det i det siste, jeg innser det. Idag endte jeg i ambulanse, på vei til stord for å få intravenøs, fordi jeg ikke har klart å drikke (eller spise for den del) på litt for lenge. Kroppen har slått seg helt av, jeg klarer knapt å sitte oppreist. Jeg kjenner med hele meg at jeg må snu, jeg vet bare ikke hvordan.

Jeg er redd, redd for hvordan jeg ødelegger min egen kropp, redd for stemmene som sier jeg må ødelegge den. Jeg er sint på meg selv som gjør andre bekymret, sint for at jeg ikke bare klarer ta meg sammen.

Prøvene var tydeligvis ikke så fine i dag. Blodprøvene viste for lite mat og drikke. Pulsen var skyhøy, fordi kroppen bruker så mye krefter på å transportere blodet rundt når det ikke er nok veske i kroppen. Blodtrykket var litt lavt og blodsukkeret veldig lavt.

Nå sitter jeg å ser på dråpene som går inn i blodet mitt. Vanndråper, det jeg har nektet meg selv i mange dager. Og nå skal jeg få en liter, så en til. Så sukkervann. Rett inn i meg. Sukker inn i meg. Jeg skulle egentlig hjem i kveld, skulle bare ha litt væske. Men må bli til imorgen pga blodprøvene, og det forbaska sukkervannet. Nye blodprøver i morgen, håper jeg får reise tilbake da. Nå må jeg bli flinkere til å behandle kroppen fint, jeg kan virkelig ikke holde på slik. Jeg kan ikke ende på sykehus fordi stemmene bestemmer over kroppen min.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.