Jeg vet ikke lenger

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, for hva skal jeg si? Det har gått 2365 dager siden ulykken, 6,5år, og jeg er fortsatt fastlåst i alle diagnosene som kom etter mitt liksom komplekse traume. Psykose etter et traume, det virker så feil. Depresjon, spiseforstyrrelse, angst, PTSD, bare alt, og jeg skjønner ikke hvordan noe kan ha hatt så stor innvirkning på livet mitt.

Jeg er i Spania, jeg skal ha det fint, og alt som surrer rundt i hodet mitt er hvordan jeg skal takle angsten, hvordan jeg skal skjule spiseforstyrrelsen, hvordan jeg skal smile på tross av den ekstreme depresjonen. Og jeg finner ingen gode svar, jeg hikster meg i søvn og jeg klyper meg i låret for å holde meg i nåtiden og ikke forsvinne inn i dissosierings helvete.

Jeg skulle ha kommet mye lenger på all denne tiden. Jeg skulle ha lært meg å leve igjen, ikke være innlagt på en langtidsavdeling. Jeg skulle hatt det bra, hvorfor har jeg det ikke bra?? Det er så sårt, livet mitt, at jeg ikke klarer det, det gjør så vondt. Jeg vil så gjerne så veldig mye, men jeg får det ikke til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..