Øyne uten liv

Jeg ser og ser på speilbildet mitt, prøver å få brikkene til å falle på plass. Men ansiktet som ser tilbake på meg er ikke mitt. Øynene lyser av tristhet, munnen klarer ikke smile. Tidligere på dagen var ansiktet så levende, øynene så smilende. Men jeg vet at deg bare var en fasade, et skuespill utviklet over mange år.

Jeg har tett program. Springer fra det ene til det andre. Sover noen timer imellom, og så starter det igjen. Jeg klarer ikke sitte stille for det er da stemmene tar over, da jeg forsvinner inn i angsten. Det er der hele dagen, alt er svart, men jeg klarer likevel skyve det litt bort. Jeg klarer smile, jeg klarer få øynene til å lyse opp. På tirsdag blir jeg 20, jeg som aldri skulle bli eldre en 15 år, blir 20. Det føles feil, rart. Jeg er mer takknemlig for at jeg er i livet nå, en jeg har vært. Det er litt godt å føle på det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..