Virvellvind

Det føles så feil å sitte her å se på alt som skjer rundt meg. Jeg har fått meg leilighet, og har begynt å flytte inn. Jeg var med å feiret 17.mai hjemme. Jeg skal på drillkonkuranse neste helg. Jeg sloss som aldri før. Sloss for å finne normale ting, sloss for å orke være med, sloss for å jobbe mot å bli bedre. Men likevel føles alt feil. Jeg føler ikke jeg mestrer noe, føler jeg bare ser på alt som fra utsiden. Jeg har det så vanvittig vondt på innsiden, og hver kveld gruer jeg meg til neste dag.

Uvirkelighetsfølelsen er veldig sterk for tiden. Jeg faller ut og dissosierer store deler av dagen. Jeg snakker med mennesker som de sier ikke eksisterer. Jeg sloss mot monstre som ikke naturlig er en del av verden. Jeg vil helst overgi meg helt til den andre verden, bare seile med. For det er så vanskelig å ta del i to verdener samtidig, jeg er ikke skapt til å deles på midten.

Alle skryter over hvor mye jeg har oppnådd. Og jeg har sikkert det, for alt føles overveldende mye. Jeg håper bare valen holder det de har lover (og til nå har de holdt alt, så jeg burde egentlig ikke tvile) og gir meg tid til å bli bedre før jeg blir kastet ut. Så blir nok dette bra, det må jo det, min tur til å leve må jo komme

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..