Slosskamp

Jeg prøver å puster sakte, mens angsten herjer i kroppen. Kvalmen kommer veltende innover meg, og jeg klarer ikke helt klamre meg fast i virkeligheten. "Du ser gladere ut" sier de rundt meg. Kanskje er det sant, jeg vet ikke. Jeg kan ha fine øyeblikk, jeg HAR fine øyeblikk, men det går så fort fra fint til forferdelig. Jeg smiler mye, men inni meg er alt kaotisk og hvert innpust skjærer langt ned i brystet.

Konfirmasjon, drill, konkurranse, Bergen, nm, syden og leilighetsjakt. Jeg sloss så hardt for å være normalt. Jeg er på perm fra Valen hver helg. Jeg presser bort alt i kroppen som roper stopp, og som sier jeg trenger slappe av. For jeg vil klare, jeg vil orke og jeg trenger kjenne at jeg mestrer det.

Jeg er så jævla lei av å være syk. Jeg vil være frisk, gå på skole, jobbe, være med venner, danse, ha det bra og være glad, helt på ekte. I over 9 år har jeg kjempet mot det psykiske kaoset som bare vil meg vondt. I 6,5 år har jeg drasset med meg kroniske smerter uansett hvor jeg snur å vender på meg. Er det ikke snart min tur til å få ha det bra? Har jeg ikke fått min dose med dritt. Jeg forventet ikke mye, jeg trenger bare noe normalt og litt glede.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.