Redsel for det ukjente

Jeg trengte det så sårt, men likevel er det vanskelig å akseptere endringene som skjedde. For idag snakket jeg skikkelig ut om spiseforstyrrelsen til behandler, og til miljøkontakten min. Jeg satte litt ord på alle følelsene og stemmene som styrer hvorvidt jeg får spise eller ikke, om jeg får beholde maten eller ikke. Jeg snakket litt om hvordan alt begynte, og om alle årene med sulting, tvangstrening og oppkast.

Nå er det hovedsakelig sulting og oppkast det går i. Jeg vil jo gjerne at det skal bli bedre, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare komme dit. Nå har de innført fastvakt en time etter hvert måltid, så gjenstår det egentlig bare om jeg klarer spise. Jeg har ikke klart å spise noe idag..

Jeg vet ikke, det følest så håpløst å kjempe, jeg kjemper og kjemper og kjemper denne kampen, men jeg vinner aldri. Det er som om hele verden er i mot meg, som om det aldri kommer til å bli bra. Jeg vil så gjerne at det skal bli bra. At alt skal bli bra. Jeg er så sliten av å være syk, så uendelig forferdelig sliten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..