Om bare

Det gjør vondt å tenke tilbake og se at livet mitt kunne vært så annerledes, hadde ikke 19 januar 2010 endt som den gjorde. Det er vanskelig å akseptere at på grunn av leger som ikke trodde på meg, sitter jeg her med CRPS og en kropp som konstant er vond. Det er umulig å godta at det ble slik, at livet mitt ble slik, så langt fra det jeg hadde planlagt.

Jeg tenker mye på hvordan ting hadde vært om jeg aldri ble påkjørt. Tenker meg tilbake til den dagen, og prøver spille den på nytt, uten ulykken. Tenker på et liv uten sterke kroniske smerter. På et liv med mindre psykiske problemer.

Jeg lurer på om jeg hadde gått på sykepleien nå, og om jeg hadde jobbet med mennesker. Lurer på om jeg hadde hatt alle vennene mine fra ungdomstiden, og om jeg hadde vært den samme personen. Jeg lurer på om jeg hadde hatt en kropp uten arr, og om kroppen hadde kjent på færre år med anoreksi og spiseforstyrrelser.

Jeg er ikke sint fordi dette skjedde med meg, jeg er bare lei for at jeg aldri får oppleve en normal hverdag igjen. Jeg er trist fordi drømmen om å bli jordmor er så fjern. Lei fordi jeg ikke klarer føle glede lenger. Jeg vil så gjerne få lov til å føle meg hel igjen. Som en person.

4 kommentarer om “Om bare

  1. Du er ikke alene om dette. Gikk 4,5 år på krykker,opererte masse-men måtte tilslutt fjerne beinet under kneet. Går nå på smerteklinikk på Hamar 24 ganger i året med ketamin og lidokain 1 time ad gangen. Det er kjempeslitsomt og er lei av å ha vondt hele tiden og ikke kunne sove skikkelig. Hadde masse spasmer i låret også-men begynte med botoxbehandling. Det hjalp mye en stund- må begynne med det igjen. CRPS har ført til veldig følsom hud og mindre og mindre beinstump-sier. Utrolig vondt å gå på og tenke positivt. Føler meg også mye alene om dette og vil noen ganger bare gi opp. Mye smerter og har måttet starte med morfin alt nå. Vet ikke helt hvorfor jeg skrev sånn klagende-men det var ålreit at du skrev ned tankene som også er i mitt hode. Vi får tro vi holder ut dette også!!!Vi er hvertfall ikke alene lenger. Mvh Eileén Adéle

    Liker

  2. Hei!
    Jeg har ikke CRPS selv, men har noe annet kronisk skit som sikkert er langt lavere på smerteskalaen, som har ødelagt mange drømmer og planer, pga smerter, fatigue og annet. Er fremdeles i en prosess der leger ikke har funnet ut hva som feiler et lem, og føler heller ikke til tider på at jeg blir trodd på det, el bivirkningene jeg har hatt av medisiner, noe som gjør det vanskeligere å takle til tider, så forstår deg på kanskje sinne og eventuell bitterhet over ikke å bli el å ha følt å bli hørt eller trodd.
    Jeg har lært en ting fra alt det, lenge etter jeg ble syk, at uansett hva vi planlegger, enten for morgendagen eller lenger fremover, eller skulle ønske å gjøre eller bli, så kan livet snu på et øyeblikk. Det er det mange som glemmer, mens vi som sitter i det, er fullt klar over det, rik på vond og forhåpentligvis litt god erfaring. Det jeg ville si, og reagerte litt på, er at på samme måte som at vi ikke kan planlegge noe sikkert for fremtiden, verken vi er syke eller friske, så kan vi heller ikke si eller tenke at man aldri får oppleve noe igjen eller se en drøm komme ril virkelighet, fordi vi kjenner ikke morgendagen eller fremtiden på den måten heller. Det kan skje nye ting på forskningsfronten som kan, om ikke gjøre en helt bra, gjøre det mulig å fungere bedre, eller få høyere livskvalitet, kanskje kan det komme noe som gjør en helt bra, og det trenger ikke nødvendigvis være i form av medisin. Så ikke mist håpet for at ting kan se annerledes ut eller bedre i fremtiden! Du er så ung ennå, og uten håp er det ingenting. Om det er sykepleier du drømmer om å bli ennå, så ta det i det små, det betyr ikke at du må melde deg opp til til studie eller fag, men begynn f.eks med å lære deg anatomien de dagene du har noe overskudd, eller noe av det andre som inngår i første året. Det fine med å lære det, er at du kan begynne med hoveddelene på skjelettet, deretter ta for deg områdene du sliter med på det muskulære, og bruke din egen erfaring og kropp, og se hva som henger sammen. Ganske oppmuntrende hver gang man får til å huske og se sammenhengen på hvordan alt henger sammen. Ta hver ting bit for bit, enten det er anatomi eller annet du vil lære, for selv om det ikke ser ut som at ting kan skje el er mulig i dag, så kan det være det i fremtiden, og har du da allerede vært igjennom en del av det på egenhånd, så kan du kanskje gå rett til prøver og eksamener i enkelte av fagene den dagen ting kanskje er mulig. Og du bruker allerede din erfaring i dag til å hjelpe andre å forstå via bloggen, enten de har det samme som deg, noe annet eller er frisk, så utgjør du allerede en forskjell! 🙂 Så ikke hiv drømmene helt på bålet ennå, av og til endrer de seg, andre ganger blir de, drømmer er drømmer nettopp av en grunn, noe å strekke seg etter, uansett hvor lang tid det tar! Og før eller siden kan du nå målet, hvis du ikke gir opp, uansett hvor umulig noe skulle se ut i dag! 🙂
    Jeg håper du har støtte og oppmuntring i de rundt deg, for jeg vet av erfaring, mest av å se på de som har støtte fra familie og venner rundt seg, klarer seg mye bedre, og gjlr ting enklere. Og hvis ikke, så husk at styrken du bygger og å lære å støtte deg selv gir ekstra styrke, men jeg håper du har det førstnevnte, og at du fortsetter å drømme. Av og til er drømmene det vi har, men der er alt mulig, og bare den som prøver får se! 🙂
    Vil du ha eksempler, som ville gjort det enda lengre her, så si fra. 🙂

    Liker

    1. M: åå for en fin kommentar! Takk for gode ord! Trist du også sliter med smerter, det er virkelig en vond belastning i livet. Jeg prøver holde fast på drømmene mine, jeg gjør det. Og ja, jeg har fantastiske mennesker rundt meg som kjemper kampen sammen med meg! Det håper jeg du også har

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.