Bulimi?

Du som sa jeg var konisk spiseforstyrret, kanskje du hadde rett. Kanskje det aldri vil bli bra mellom meg og mat. Kanskje jeg er dømt til å aldri kunne få et normalt forhold, fordi spiseforstyrrelsen har tatt for mange år av livet mitt.

Jeg tenker mye på det nå, bekymrer meg mye for at ordene du sa kan være sanne. For jeg kaster opp, mye. Jeg spiser for å kaste opp, kaster opp for å få bort mat. Jeg ser at det ikke er friskt, ikke i nærheten engang. De som jobber her har nevnt på bulimi, og jeg er redd det er det det har utviklet seg til. At anoreksien som ble til ednos, nå har blitt til bulimi.

Det vanskeligste med dette er at jeg trenger hjelp for å komme meg ut av det. Og ingen ser på det som farlig, ikke på samme måte som da jeg ikke spiste i det hele tatt. Jeg vet jo at det sikkert ikke er like alvorlig, like krise, men jeg vet også at det er farlig. Jeg burde bli skremt av svimmelheten og at jeg har vondt i brystet, burde sett alvoret når jeg for 7 gang i løpet av dagen henger over do. Men jeg gjør ikke det, jeg bare skjønner at det er feil, og anerkjenner det.

Jeg er redd dette er kronisk og at det vil være slik for alltid. Livredd. Redd jeg bare klarer ha det okei i perioder, men aldri bli helt frisk. Jeg hater at du sa det var kronisk, for det får meg til å tenke at jeg er uhelbredbar. Jeg har hatt et vanskelig forhold til mat fra jeg var 11 år, er det ikke nok nå?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.