Evig drakamp

Jeg får ekstra medisiner, så stemmene skal roe seg litt. Jeg får støtte og hjelp så jeg skal klare å spise litt. Jeg kan ikke la spiseforstyrrelsen ta over livet mitt igjen. Jeg har brukt nok tid av livet mitt på å tilfredstille den. Så jeg skal gi faen i hva stemmene sier, hva de truer med. Selv om det nesten er umulig.

Jeg har så dårlig samvittighet for å gjøre andre bekymret. Å høre at alle er redde for meg, gjorde at jeg fant ut at jeg må snu. Å nesten besvime og ha vondt i brystet minte meg så om fortiden at jeg ble kvalm. Jeg vil være sterkere en det inni meg, selv om jeg føler meg så mye svakere.

Jeg er redd for å mislykkes, at å gå fra null mat og over til mat igjen skal bli for mye. Jeg er redd for å legge på meg alt jeg har gått ned. Jeg er generelt veldig redd for alt. Men jeg må klare dette, jeg må. Det har allerede gått alt for langt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..