Blå tråder mot blek hud

Ett sting blir til to sting som blir til 36. Trettiseks blå tråder som knytter huden min sammen. Jeg blir kvalm av tanken på hva det vil gjøre for familien å se huden så arrete. Redd for hvordan sommeren vil bli etter jeg har sydd mange hundre sting på bare noen uker. Og jeg angrer, men ikke mer en litt, for jeg skjønner hvor håpløs situasjonen var og hvor svakt jeg stilte mot stemmene.

For stemmene har gjort noe med meg. Jeg sloss en grusom kamp hver dag bare for å få lov til å leve. For jeg får ikke det, og jeg får ikke la huden min være i fred. Og om jeg ikke skader meg, ja da skader de familien min. Og det gjør så vondt å hver dag måtte kjempe mot noe som virkelig er en reel trussel. For ja, jeg vet at stemmene ikke kan skade noen, men samtidig er jeg så overbevist om at de kan de, at jeg må gjøre alt jeg kan for at de ikke skal kunne gjøre noe.

Nå er det over 5 uker siden sist jeg skadet meg. Over fem uker med en evig kamp der jeg har kommet seirende ut. Jeg tror ikke et sekund på at det er siste gang jeg har skadet meg, for jeg vet at det kommer til å bli for tøft igjen. Men for nå så er det en stor seier.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..