Hverdagskaos

Skulle bare på oppfølgingskontroll etter ect-behandlingen i Haugesund. Slik endte det altså ikke

Natten inatt var lang og veldig preget av mareritt og vonde minner fra innleggelsen i Haugesund i sommer. Jeg sov knapt noen timer tilsammen, og klokka seks sto jeg opp for jeg orket ikke flere mareritt. Vi reiste over til haugesund i 8 tiden. Satte oss ned sammen med to fra ect teamet, og så begynte de å snakke.

De snakka mye, og jeg er så dårlig at jeg fikk ikke med meg noe. De lurte på om at grunnen til at jeg ble verre etter ecten, var ecten sin skyld eller generelt bare depresjonen og psykosen. De tok en MADRS test for å se hvor sterk depresjonen var. Midt i testen, med spørsmålene om selvmordstanker, stoppet de opp og stilte nærmere spørsmål. Det gikk fort fra a til å, og plutselig var doktoren koblet inn. Det hele endte med at ambulansen ble kalt inn for å kjøre meg tilbake til Valen, et skjermingsrom gjort klart til meg og så får jeg mest sansynlig fastvakt.

Det er som de sa, litt greit at noen andre tar kontrollen når jeg er så dårlig. Men det er samtidig veldig vanskelig, for stemmene er veldig veldig sinte. Og selv om jeg mest av alt skulle ønske en ny dag aldri kom, er jeg glad de tar meg på alvor

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..