Tidlig morgen: mandag, onsdag og fredag blir jeg ført opp en etasje fra psykriatisk avd og opp til dagkirurgisk enhet. Her får jeg en seng, før jeg blir trillet inn på et rom. På rommet er det to anestesi leger, to sykepleiere og ofte kontakten min fra avdelingen.
Jeg blir koblet til flere apperater, får elektroder over hele overkroppen og en veneflon i hånden. Så må jeg puste i en oksygenmaske før narkosen settes inn via veneflonen.
Litt omtåket og forvirret våkner jeg opp på oppvåkningen en liten stund senere, men kliss i håret, der elektrodene som ga meg støt satt. Så er jeg litt trøtt og uggen resten av dagen.
Mer en det er det ikke. Det er mye mindre skummelt en jeg trodde det skulle være. En sykepleier stryker med over hånden mens de holder på, og mesteparten av tiden sover jeg jo. Jeg har slitt mye med at jeg glemmer alt som har skjedd de siste måndene, men utenom det og kvalme er det ikke mange bivirkninger, mye mindre en ved medisiner.
Om noen har flere spørsmål om ect behandling er det bare til å spørre, så skal jeg svare så godt jeg kan
❤
LikerLiker