En sommerdag på skjerming

Jeg setter opp en fasde, jeg sier det går dårlig, men er ikke i nærheten av hvor ille det faktisk er. Jeg smiler til alle, uansett hvor sliten jeg er, jeg snakker, selv om det følest som jeg skal spy av angst. Men til og med jeg vet at det ikke går i lengden når jeg er så syk. Idag ble ect (elektrosjokk behandling) nevnt for første gang. Og jeg aner ikke hva jeg skal tenke om det, for det virker så stort, fjernt og farlig. De sier jeg er veldig veldig syk, og at det er derfor de vurderer det, men det følest så rart likevel, for jeg føler meg ikke så syk, det er blitt så naturlig å ha det slik.

Idag endte jeg opp på skjerming. Det vil si at jeg er i et totalt sterilt rom, uten noen ting. Ikke gardiner, ikke stol, ikke åpent garderobeskap, ikke dorullholder, ikke skikkelig dysj. Det som er her er boltret fast i veggen. Legen og overlegen var begge enige om at det gikk så dårlig at jeg var for syk til å være på mitt rom. Så nå sitter jeg her og stirrer i veggen og har tilsyn hvert 5 minutt.

Det var ikke slik jeg planla at helgen skulle bli. Det var ikke slik jeg tenkte det skulle gå. Det er ikke meningen å klage, og ikke et rop etter sympati. Det er bare de harde brutale faktaene om hvor vondt det går an å ha det

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..