Innlagt dag: 143

Dagene mine varierer fra at jeg fungerer ok, til at jeg bare sover. Igår sov jeg stort sett hele dagen, da blir kveldene også litt bedre, for da er jeg ikke like utslitt.

Jeg sliter mye med å forholde meg til kroppen min. Medisiner har gjort at jeg har fått store vannansamlinger i kroppen, i tilegg til å øke apetitten min. Jeg veksler mellom å ville slanke meg, angre på ting jeg gjør fordi jeg er redd for å falle tilbake i spiseforstyrrelsen sine armer og å prøve å tenke at jeg ser ok ut.

Helt ærlig så snurrer hodet rundt, uavhengig til kroppen. Jeg vil ikke være her, vil ikke ha det så vondt. Jeg vil ikke grue meg til hver nye dag, fordi jeg vet den blir like vond. Jeg vil være optimistisk. Vil finne troen på at jeg kan få hjelp nå, og jeg leter. Så når ting ikke er fult så vonde lenger, så klarer jeg kanskje se det berømte lyset i tunellen

En kommentar om “Innlagt dag: 143

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..