Ekte

Det er som en stor stor kasse blir kastet over deg. Så brutalt at du slutter å puste, så vondt at du ikke klarer gjøre noe annet en å se på. Se din egen kropp forfalle, se kreften forsvinne. Det er det depresjonen gjør med meg, den gjør meg helt tom, helt uten krefter, og helt usynlig. Jeg blir plutselig ingenting. Og alt følest veldig tungt og veldig unødvendig. Å se på mobilen blir plutselig en anstrengelse. Å gå på badet blir vanskelig fordi du ser ikke poenget.

Å bevege seg, spesielt dans og drill gjør meg til den personen jeg vil være. Og når depresjoen er på sitt verste, så klarer jeg ikke gjøre noe som er meg, som er mitt. For alt blir depresjonen sitt, og ingenting hører til meg lenger. Så når jeg bestemte meg for å strekke ut, bare en liten halvtime, men likevel mer en på en måned, så føltes det rart. For noe med den ekte Maria kom til overflaten. Og selv om jeg har sitter i ro den siste månden, kom jeg ned i spagat. Og bare det at jeg gjorde det, det følest så ekte, skummlelt, men ekte. For dette er meg, den jeg vil være, og det er noe igjen enda

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.