Bare en liten stund

Jeg vokser, samtidig som jeg ser at jeg forsvinner

Tankene fra den gamle verden er tilbake, uansett hvor sterkt jeg skyver dem bort

De tapper meg for krefter jeg ikke har, og prøver ta bort en kamp jeg trodde jeg hadde vunnet.

Det er vondt å kjenne på alle tankene rundt mat og kropp, de som bare var blitt til hviskende stemmer, som knapt var fremme. At fordi jeg har vært så kvalm at jeg ikke har klart å spise noe særlig siden september, så har spiseforstyrrelsen tatt en sterkt tak rundt halsen min. Igjen

Jeg trosser den med alt jeg har. Spiser det den sier jeg ikke kan spise. Prøver si jeg er mindre en den forteller meg. Men det er vondt, og veldig vanskelig, for jeg sitter helt uten krefter og skjelver i kampen om å holde den borte. Helt uten gode mesteingstrategier følest det ut som jeg stenger ute en god venn, som står og frister meg til å bare bruke den til å overleve litt til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.