Styrter

 

Jeg setter den ene foten foran den andre, og faller rett ned, igjen og igjen. Nå ligger jeg mye nede, for jeg klarer ikke reise meg opp igjen. Det frister å ligge her for alltid, for jeg har ikke krefter til å kjempe meg igjennom mer nå.

Det har aldri vært så ille på så mange områder samtidig, jeg klarer ikke fungere for kroppen bare låser seg. Det ene angstanfallet avløser det neste, og depresjonen er så vond at ingenting kan sammenlignest. Hele dager/uker forsvinner for hodet stenger alt ute, fordi ting blir for vanskelig å håndtere. Jeg har mareritt som er så virkelige at jeg våkner med hikst, og jeg sovner hver kveld sammenrullet til en ball, tom for tårer. Jeg klarer ikke skille mellom virkelighet og det som ikke er virkelig. Alt er bare en tåke av vonde ting. Det er så vondt, så forferdelig, veldig og umeneskelig vondt.

Realiteten er tusen ganger verre en dette også, og likevel føler jeg meg som en idiot som klager. For det er jo alt jeg gjør, å klage. Men sannheten er vond, for vondt for mange å håndtere. 

 

Jeg vil bare fly veldig langt bort

En kommentar om “Styrter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.