01:42 La meg sove

Ligger å ser ut i ingenting, svart svart natt helt uten stjerner, helt uten lys. Bytter på å gråte og hate at jeg gråter for helt feil grunner, og å hate at jeg aldri klarer gråte når jeg virkelig trenger det. Jeg er bare så sliten, alt er liksom så; svart? Meningsløst?

Jeg vil bare sove, få en pause, er det egentlig for mye å spørre om. Å få noen sårt tiltrengte timer som ikke er medisin (og dermed mareritt fylte) fremkallet. Jeg er lei av å se på klokka og telle på hvor lenge det er til jeg må stå opp, bare for å rekke neste time med en eller annen som får betalt for å ha en avtale med meg. Jeg er sliten av å stå opp til en ny dag der jeg skal møte noen som skal være med på å gjøre meg frisk, men egentlig ikke har peiling. Jeg er bare så sliten, så forferdelig sliten. Alt jeg er for tiden er sliten.

Maria er så langt borte at jeg er livredd for at jeg aldri vil få et glimt av hun igjen. Jeg bruker alle krefter på å prøve å huske hvor jeg er og hva jeg heter. Noe som er helt absurd for alle andre, for hvordan kan det egentlig være vanskelig? Men jeg vet det ikke selv engang. Jeg vet bare at akkurat nå er ikke virkeligheten, verden og jeg bestevenner

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..