29.10.2014

Dagene mine går liksom i ett, med bare små nyanser i forskjell. Jeg leser andre blogger, om folk som lever interessante liv, om andre som kommer seg frem i verden. Og så føler jeg meg enda mindre, for jeg er bare her, usynlig. Jeg gjør ingen forskjell, jeg er ikke interessant, livet mitt er bare de samme tingene som repeterer seg selv, igjen og igjen og igjen og igjen. 

 

Jeg har det mer en vanskelig for tiden, jeg klarer ikke helt ta inn over meg alt som har skjedd i det siste. Alt som har blitt verre, ting jeg aldri har opplevd før, hodet mitt som spinner helt bort fra verden. Psykologen min vil at jeg skal legges inn, igjen. Men jeg vet ikke, hva skal jeg tenke om det, jeg har jo ikke tid om jeg vil fortsette å late som jeg har et nesten normalt liv igjen.. Jeg får dårlig samvittighet for å ikke klare alt jeg føler jeg ihvertfall burde klare. 

 

Med hodet bøyd bakover ligger jeg å ser opp i taket. Studerer små flekker jeg har studert hundrevis av ganger før. Tenker, drømmer og forsvinner. Prøver å glemme alt dette som jeg ikke vil tenke på. 

 

 

Men det går ikke

 

En kommentar om “29.10.2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..