Alt er ikke liv på rosenblader


Jeg tenker på rommet, på klærne som ligger på gulvet, på alt jeg burde ha ryddet og fikset i. Før jeg har blitt ferdig med tanken er jeg utslått, bare å tenke gjør meg helt utmattet. Jeg ser alt jeg henger etter med, men klarer ikke gjøre noe med det. For å klare en hel dag må jeg ta minutt for minutt, uten å tenke for mye frem eller tilbake. Jeg er så sliten bare av å klare stå opp, så trøtt av å smile når jeg har så vondt at jeg nesten gråter. Hver dag kjenner jeg på skyldfølelsen for alt jeg ikke klarer, fordi jeg kunne jo sikkert ha klart det om jeg "bare" ville? Det er ihvertfall det de fleste mener, for det skal jo ikke være så vanskelig å sette tallerkenen inn i oppvaskmaskinen? Eller?

Å ha vondt hele døgnet, hele tiden, er mye mer krevende en noen klarer forstå. Å ligge og vri seg i smerter hele natten, istedet for å sove, stjeler energi. Å måtte kle på seg når den minste berørelse er et mareritt, stjeler energi. Å gå ned trappen, når krykkene ligger igjen nede og jeg egentlig ikke klarer gå, stjeler energi. Bare det å finne mat på kjøkkenet er som et maraton for meg. Selv etter en god natts søvn, er jeg nesten alltid helt utslitt lenge før lunsj... 

Jeg forstår at andre ikke skjønner at jeg er sliten, for jeg går jo ikke på skole, og jeg lever ikke et normalt aktivt liv. Selv om jeg nå driver aktivt med dans og drill, i tillegg til fysioterapi, legebesøk og psykologtimer, så er jo det bare å regne som fritidsaktiviteter. Det er jo ikke ting som gjør en sliten, det er jo dette en gjør etter skole og arbeid. Jeg viste ikke for 5 år siden hva sliten betydde, men jeg vet det nå, og jeg skulle ønske andre ihvertfall kunne prøvde forstå hva det gjør med meg. Jeg skulle ønske noen kunne vært meg en dag, og se hvor mye helt vanlige ting tapper meg for krefter. For nå har det igjen gått så langt at jeg ikke lenger er med på det jeg gjør. Jeg er bare tilstede, fysisk, men jeg hverken husker eller klarer fokusere på noe. Hodet mitt lever et liv parallelt med det jeg prøver leve, angsten er verre en den har vert på år, og jeg vet at begge deler kunne vært forhindret om jeg ikke slet meg helt ut. Hadde kroniske smerter blitt forstått, kunne jeg kanskje sluppet fordommer, som igjen kunne gjort at jeg klarte ta de pausene som jeg vet jeg trenger. Om andre sa "ta en pause du" istedet for "ligger du bare i senga??" kunne jeg kanskje klart å skyve bort litt av den dårlige samvittigheten jeg har for å bare være en byrde for samfunnet og familien. 

Jeg kjemper mot meg selv, og med meg selv. Mot samfunnet og med samfunnet. Prøver å forsvare noe som burde vært en selvfølge, og prøver å få bort dårlig samvittighet skapt av et samfunn der alle skal være perfekte og klare alt. Dette er ikke et liv på roseblader, ikke på kaktus engang, men det er mitt liv. 

4 kommentarer om “Alt er ikke liv på rosenblader

  1. Tenker sånn på deg! ❤ Skulle ønske du kunne få noen dager uten smerte,noen dager som var greie og du kunne puste skikkelig. Blir tom for ord, men vil sende deg en klem ❤

    Liker

  2. Kjære, søte, snille, gode Maria! Driit i verden å alt som verden meine at du skal klara. Du har lov å legga deg ner å ta ein pause å 100 viss da e da du ønske. Rommet ditt har lov å væra rotete, du har lov å sei at du ikkje orke meir, du har lov å sei at idag tar eg pause å du har lov å sei at du ikkje klara. Verden rasa forbi å dei rundt deg, å meg, leve kanskje «perfekte liv», men enkelte ting e berre urettferdig! Du har lov å vær misunelig, så lenge du ikkje gløyme at du faktisk e verdt nåke du og. For da e du! ❤
    Mangen av følelsane du slite me, slite eg sjøl me. Koffor kan ikkje eg få gjera alt eg hadde tenkt i livet? Koffor kan ikkje eg klara å laga frukost, middag å kvelds uten å væra dø ittepå? Koffor kan ikkje eg få leva perfekt? Meg å deg, me har nåke som dei "perfekte" ikkje har. Me har ein heilt anna forståelse for andre..
    Tenke møkje på deg, å eg suns da e alltid lika kjekt å sjå deg! Kanskje fordi du forstår meg der ingen andre forstår meg? Eg håpa du ser at eg forstår deg, å at eg bryr meg om deg! Eg håpe du blir frisk! Ber for deg! ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..