Små drypp av noe levende

Noen dager må en bare kjenne at en lever, uansett pris. Kjenne naturen mot huden, føle kroppen følge bevegelsene. Idag var en slik dag, og uansett hvor umulig alt virket da foten sviktet under meg da jeg våknet, så skulle jeg ut å sykle. El-sykkel, men likevel sykkel. Og jeg sykklet, for første gang på over et år! Kald vind mot ansiktet og full fart nedover bakkene. Jeg følte meg så levende i det øyeblikket, så fri.

Så tøyde jeg strikken enda lengre da jeg danset og drilla i kveld. Men gleden over å hoppe over gulvet og kjenne staven rulle over skuldrene er verdt de ekstra vonde dagene som vil komme. Jeg går jo på krykker fra før av likevel (håper bare armen funger såpass at jeg klarer gå på de imorgen, ehe)

Men tenk at noe så lite kan være så stort. At å få bevege kroppen kan gi så mye glede. For når ting ikke lenger er en selvfølge så setter en så mye større pris på de små øyeblikkene i livet. Dansen gir meg enda mer nå en før ulykken, selv om den gir meg så store smerter at jeg ikke holder de ut, så setter jeg så enorm stor pris på de minuttene jeg svever i dansens verden. Når jeg orker gå ut, nyter jeg hver regndråpe som treffer ansiktet.

En kommentar om “Små drypp av noe levende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..