Etterdønninger

Etterdønninger, noen ganger som vindpust, andre som den sterkeste orkan. Det er ikke lett å bryte fra en levemåte som har vært «min» i så mange år. Da jeg sultet den til jeg besvimte, nektet megselv drikke, kastet opp og trente til jeg kolapset, tenkte jeg aldri at dette var noe jeg kunne bli frisk fra. Det var jo meg, det var jo slik livet mitt var. Det som i starten var noe som holdt meg i live, ble rask til noe som holdt på å drepe meg. Og jeg brydde meg ikke, det eneste jeg bekymret meg for var de som måtte se meg holde på slik. For uansett hvor mye jeg skjulte det, var det aldri usynlig.

Idag sitter jeg med laktoseintoleranse etter år der jeg unngikk melkeprodukter, i tilegg til at jeg reagerer på en del andre produkter. Jeg har syreskader på tennene, og er fortsatt konstant oppblåst fordi kroppen ikke er vant til å spise. Men jeg er blandt de heldige, mange får både benskjørhet og hjerteproblemer. Av fysiske problemer slapp jeg lett under.

Med det psykiske er det mye verre. Hver dag er en kamp for å ikke falle tilbake til slik det var. Når ting blir ekstra vanskelig, kommer tanken om å ikke spise, med en gang. Fordi det var min måte å takle det på, og den fungerte jo fint der og da. Når noen ser litt ekstra på meg, er jeg sikker på det er fordi de ser hvor feit jeg har blitt. Når jeg ser meg i speilet, bryter jeg fortsatt sammen i tårer, og blir kvalm av det jeg ser. Hele livet mitt vil mest sannsynlig bli en kamp for å ikke falle tilbake. For å bli frisk fra tanker som virker friske for meg.

Mange ser så lett på behandling av spiseforstyrrelser, at det bare er å spise. Men det er ingen som sier noe om tiden etterpå, når du har blitt «frisk» Når du spiser og beholder mat slik som en skal. For det er da det virkelige arbeidet begynner, det er da du må ha vilje og styrke til å stå i stormene. Det er da du må ta konsekvensene av tiden du brukte på å bryte ned kroppen.

En kommentar om “Etterdønninger

  1. Hei, jeg har nettopp skrevet et innlegg på bloggen min om religion. Det jeg skriver er noe svært få snakker om, men noe vi rett og slett må skape en revolusjon på. For slik kan det ikke være. Det hadde betydd mye for meg om du hadde lest innlegget. Det er noe vi må formidle, det er noe vi må skjønne og det er noe vi må stå for. Jeg er selv kun 14 år, men allerede nå er jeg lei av å sitte stille. Vi må tørre å gå imot strømmen og vi må skjønne at det er noe vi absolutt må gjøre for å klare å utvikle et bedre samfunn. Vær så snill, les innlegget og spre dette. Ikke bare for deg selv, men for alle menneskene på jorden som ikke får lov til å tro på det de egentlig tror på.
    Ha en herlig kveld videre. 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..