Dritt CRPS…

Jeg våknet idag av smerter, med en følelse av at noen kjørte kniver inn i foten. Jeg knuste puta rundt hodet mitt og ville helst bare gråte. Hele tiden vil jeg egentlig helst bare gråte. Men jeg er for oppgitt, for sliten, så alt jeg klarer er å riste svakt på hodet å sukke.

 

Jeg orker ikke en ny runde allerede, jeg klarer ikke dag inn og dag ut med så sterke smerter at jeg ikke klarer noe. Jeg orker ikke komme til legevakten og bare få beskjed om at «sorry, vi kan ikke gjøre noe» selv og jeg sitter der og ikke aner hvordan jeg skal komme meg gjennom den neste timen. Jeg klarer ikke stille inn hodet på at jeg bare må vente på at det skal bli bedre, når det bare er en måned siden sist periode med så ekstreme smerter tok slutt. For det er umenneskelig til vanlig, og når det da blir enda verre, da er det bare utenkelig grusomt.

 

«Du må lære deg å leve med det» har så mange sagt til meg oppover. Men hvordan skal jeg lære meg å leve med noe som dreper den jeg er, som stjeler alt jeg ikke har av energi. Hvordan skal jeg klare leve et liv, når smertene til tider er så store at jeg er på randen til å besvime og kaste opp av de. Hvordan skal jeg klare akseptere at det er slik det er, når alle bare jobber mot meg når jeg prøver ta hensyn. Når skal jeg klare forstå at det er dette som er livet mitt?

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..