Tomt, fullt og helt utslitt

Du kommer til en fase i livet der du ikke lenger orker forklare. Der å trekke på skuldrene og hviske at det går bra er lettest. Du kommer til et punkt der du ikke lenger orker kjempe for å prøve finne nye ting å prøve ut, der du bare blir likegyldig til alt, fordi det bare er det samme rotet uansett. Du kommer til en blindvei hvor du innser at det ikke hjelper å holde på slik lenger, for når så mange har gitt opp, er det jo en grunn. Du kommer til et stopp der du ikke lenger later som, der alt bare er blitt en løgn som er som noe ekte. 

 

Å virre rundt i et system der så mange bare gjør vondt verre, pga manglende kunnskaper og lite forståelse for hele menneske. Til slutt blir det bare for vondt å fortsette å prøve finne veien i labyrinten de lager. Du har de som virkelig bryr seg, men en liten engel kan ikke stå opp mot et helt system. Jeg kan ihvertfall ikke stå opp mot et helt system, og nå føler jeg meg bare liten. Liten og ubetydelig i det store bildet av alt. 

 

 

En kommentar om “Tomt, fullt og helt utslitt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..